Votter

Dette er et oppslag i et lite hefte som jeg har kjøpt i nettbokhandelen capris.no. Det heter
Stickmønster på Øland, og er en interessant liten historie om vottestrikking på den svenske øya.

This leaflet I bought from the online shop capris.no. The title is Stickmønster på Øland, that is Knitting Patterns in Øland. Øland is a Swedish island. Norway and Sweden are neighbor countries and have a lot in common in history, culture, language, politics and of course knitting.







Jeg har strikket en vott fra heftet, og den ser slik ut. Garnet er Senjagarn fra Gjestal, og jeg har brukt strømpepinner nr. 3,0.

I have knit one mitten from the leaflet, it looks like this. The yarn is Senjagarn from Gjestal, a Norwegian Sock Yarn. I used 5 dpns no; 3,0.










On my (very short) wishing list for Christmas, was this book. The title is Norwegian Mittens .
I must say that it is a great disappointment to me. I expected some interesting mitten patterns from Annemor Sundbø's huge collection, instead it have a lot of children's mittens with small animals, not very interesting

Jeg ønska meg denne boka til jul. Norske vottar og vantar av Annemor Sundbø. Dessverre er den en stor skuffelse. Annemor Sundbø har en av landets største vottesamlinger, men i denne boka er det bare noen uinteressante mønster med små dyr. Boka til Terri Shea er mye mer spennende, men hun har kalt opp vottemønstrene etter Annemor og etter et museum i USA.

Jul i Kroken

Vi ønsker alle venner en riktig god jul!
We wish you A Merry Christmas and and A Happy New Year!

I dag er det julaften, og det er så vidt vi er over halvparten av den tida vi ikke har sol på huset. Men den skinner på alle fjell rundt oss. Snøen ligger hvit, og det er helt stille.
Det lukter pinnekjøtt, det lover godt for julemiddagen. Etterpå spiser vi moltekrem og alt for mye annet godt. Når middagen er ferdig, kan julegavene deles ut. Da pleier nervene til barna å være på bristepunktet. I år har vi ingen barn på besøk, vi må jo dele dem med flere besteforeldre!



Jenny, our eldest granddaughter, is 10 years today! She was born on Christmas Eve in 2000, the most precious gift we ever got!

Jenny, det eldste barnebarnet vårt, er 10 år i dag. Hun er den flotteste julegaven vi har fått noen gang. Hun ble født på julaften 2000.

Today is Christmas Eve, the 24th of December. In Norway this is the day when all families and friends meet, bringing gifts to each other. Traditionally we eat our dinner at 5 PM, Norwegian food is on the table. In our part of the country, we eat hanged and dried rib of lamb, potatoes and mashed kålrabi. (I looked the word up in my dictionary and found a word that was not nice to our Swedish neighbors, so I will not use that. The other word was "rutabaga", it sounds like a joke.) Kålrabi is a useful root in our climate, as it is full of C-vitamins. "The orange of the North" it has been called in times when food was scarce. The dessert is cloudberries with Chantilly, THEN the gifts can be opened!


So to knitting!
Her er ei lue som er det siste jeg får ut av Kaunigarnet som jeg strikka en Fanagenser av. Lua får morsomme farger, men det kniper litt i toppen. Jeg håper det rekker med det lille jeg har igjen.

This cap is knit of the absolute last yarn from my Kauni, I hope it will be enough green and blue for the top!





Mønsteret står i ei lita svensk strikkebok som jeg fikk av en venninne for en tid siden. Lua har dobbelt oppbredt, så den blir god og varm. Mønsteret på oppbretten er det vi kaller Selburose, men den brukes i mange land, og er veldig gammel.

The pattern is from a small Swedish knitting book. The hat has a traditional pattern. We call it Selbu Rose, but it is used in a lot of other countries. It is easy to knit, and it is beautiful!

Det snør, det snør!

Ole Brumm er nok ute i snøen og ser etter Nasse Nøff. Men disse her, som trenger flere klær, ønsker alle mine strikkevenner en riktig god jul!

2011 skal bli et fint strikkeår, det er allerede bestemt!

Baby Born 1 & 2 need more clothes, but Eyore does not expect to get anything at all for Christmas. I wish all my knitting friends a Merry Christmas and a Happy New Knitting Year!






Her er det som er blitt ferdig siden sist. Det er ikke mye. Tida har vært stressete, men ikke særlig produktiv likevel.

I will show you the FOs since I last blogged, a long time ago, in November.






The Kauni Mittens that had been two right hands, have now been two pairs. None of them is exactly like another, even if I tried to. That is the fantastic with Kauni, you have to take what you get.

I like them very much. You can see that they are two pairs now. I put them on our door mat to take pictures, it has been snowing beautifully today!



Her er Kaunivottene som hadde blitt to høyrevotter, nå er de blitt til fire. Som du ser av bildet under, er det to hele par.





Det har snødd ordentlig julesnø idag, så de ble fulle av snø da jeg la dem på dørmatta.








<-- my toes!







The Selbumittens have been nice too. I hope they are the right size for Håvard's hands. They will be warm, knitted with double yarn all over. They are knitted with red Senjagarn and black Silja, dpns no: 3,0. When I had som rows left to do on the one thumb, I had no more of the black yarn. I found a black leftover that I thought was right. Since I still cannot see any difference, I think it was Silja.

Dette mønsteret er interessant, for det er antakelig fra to forskjellige votter. Den nederste rosa, kaller Ingebjørg Gravjord bukkehornrose. Det er tydelig at alle bladene slutter i et bukkehorn. Over rosa er det ei munnharpe. Stjernene er kanskje bare stjerner, men jeg begynner å forstå at det kan være like mye mystikk på vottene våre, som det er i kelimene vi har kjøpt i Tyrkia og Marokko. Jeg leser strikkehistorie for tida, og det er moro.



This pattern is interesting. I think it is originally from to different mittens. The 8-leaves star is a traditional one, and over it, you can see a harp. It is not a big harp from a symphonic orchestra, but a small harp you play in your mouth. I think the other signs are stars, but I don't know anything about them. Mystic signs are hidden in the patterns in the same way as people weave signs into ganseys and carpets.









My last project is Never Wimpy Wimple by Priscilla Gibson-Roberts, a fine cowl that can be used as a hat. It is knitted in thin yarn in the book

Lace Style by Pam Allen and Ann Budd.
It is a very nice book, many useful pattern to find.
I do not have so thin yarn as the pattern wants, but I am using Drops Alpaca, as you see in the picture. The lower band takes very long time to knit!



Dette kunne ha blitt en julegave, men den tar så lang tid å strikke, at jeg tror ikke at den blir ferdig i tide. Jeg bruker tynn alpakka fra Drops, pinne nr. 3.
På søndag flyr vi til Oslo med julegaver til barnebarna og barna (40 og rund der), forhåpentlig pakket pent inn med lapper på. Huset er ikke så presentabelt heller, og jeg burde ha skrevet minst tre boksider før jeg drar. Og julekort. Det er sikkert noen som kjenner seg igjen!

Det går mot jul

4. desember har Luster husflidslag julemesse, så nå er det aktuelt med litt julestrikking. Denne sokken heter Snowflakes Socks. De fant jeg i Interweave Knits Fall 2007, og designeren heter Chrissy Gardiner.

4. December we have the annual Christmas fair, so now I am knitting some Christmassy things. These socks are named Snowflakes Socks. I found the pattern in Interweave Knits Fall 2007, the designer is Chrissy Gardiner.


Oppskriften er til damesokker, men når jeg satte i gang med Senjagarn og strømpep. nr. 3,0, ble det et par søte barnesokker i steden.

The pattern is for ladies socks, but with Senjagarn (yarn) and dpns no: 3,0 mm, they came out as a nice pair of socks for a 5 years old child!


Interweave Knits er et amerikansk strikkemagasin som jeg abonnerer på og har stor glede av. Det er ikke bare et oppskriftsblad, men et skikkelig magasin med artikler om strikking, garn, designere og moter. Dessuten er det masse stoff om strikking gjennom tidene, og om hvor mønstrene har sine opphav. Du kan finne hjemmesida på min litteraturliste her på bloggen.

Interweave Knits is an American magazin for knitters, a very good one! You find it on the address

http://www.interweaveknits.com/






Oppskriften og resultatet. Jeg synes sokkene ble veldig pene!


The pattern and the result. I like the small socks very much!









Votten i norsk tradisjon



Denne boka av Ingebjørg Gravjord: Votten i norsk tradisjon er et funn for alle som er interessert i strikkehistorie. Jeg bestilte den fra Telemark museum.

This book by Ingebjørg Gravjord: The mitten in the Norwegian Tradition is a gift to all knitters who want to know something about knitting history. I bought it from Telemark museum.

Utsikt fra Kroken / Wiev from Kroken by the Lusterfiord

Disse bildene er tatt fra huset vårt 22. oktober. Det var en sånn fin dag, og sauene til naboen var fremdeles ute under epletrærne.

These pictures are taken from our house the 22. October. It was a very fine day, and our neighbor's sheep were still grassing among the appletrees.

Ti tommeltotter

Selbuvotter i Senjagarn er ferdig. Jeg liker dem godt, særlig blåfargen er jeg fornøyd med.

Selbu mittens in Senjagarn. I like them very much, satisfied with the blue color.














5 p nr. 3,0 og 3,5 / 5 dpns 3,0 and 3,5
2r og 2 vr til vrangborden / k2, p2 for the rib

Her er Hjerterose-vottene ferdig. Jeg har ikke dampet dem ennå, så det er litt humpete. Opprekksgarnet er veldig krøllete.

Men disse vottene i Tiur er veldig deilig, tykke og varme, og de klør overhode ikke. Hvorfor gikk det herlige garnet ut, tro? Er det noen som vet hvilket garn som eventuelt overtok? Tiur hadde 60 % mohair og 40 % ull, en herlig blanding.


My "Heart Rose"-mittens are finished. I have not blocked then yet, so they are a bit curly. The yarn has been a sweater that was never finished. The beautiful yarn is discontinued, the name was Tiur, a blend of mohair and wool. The mittens are very warm, good to wear and do not scratch.




Disse vottene er også strikket i opprekksgarn, så det er krøllete Kauni fra Finland, fargen kalles regnbue.
Oppskriften sto i Hjemmet nr. 8/10 .

Kauni er ganske tynt ullgarn, men til små damehender eller ei stor jente, vil de passe bra.

This yarn is also from a sweater that never was finished. It is 100 % wool, Kauni from Finland, the color called Rainbow. I found the pattern in a weekly magazin. The yarn is thin, the mittens will fit small ladies hands or a girl's.



Disse har jeg heller ikke gjort noe med, så de er også "krøllete". Jeg har tenkt å vaske dem i en pose på ullprogram, så får vi se hvordan det går. Jeg var ganske fornøyd da jeg hadde felt av begge i toppen og skulle strikke tomlene. Så ...
They are not blocked, and I plan to wash them at 30 degrees C in my machine. I was very satisfied when I BO at the tops, until I ...





Finn minst en feil ...

Here is at least one error ...















Heldigvis har jeg nok garn til minst et par til.

Lucky me, I have enough yarn for another pair!

Pinner & garn - ny norsk strikkebok

100 norske oppskrifter


I denne boka har Cappelen Damm valgt ut 100 oppskrifter fra strikkebøker de har utgitt i bokklubb de siste 10 årene.

Seks av oppskriftene er fra boka mi, Varmekilder. Det er litt stas å bli satt inn i bok sammen med kjendisdesignere som Trine Solheim, Kari Hestnes, Lisbeth Bjørndal og andre som er designere på ordentlig.

Boka koster bare 190 kroner og er, etter min mening, veldig fin. Så for dem som ikke har alle bøkene det er valgt ut oppskrifter fra, er den en liten gullgruve.







Mønsteret på disse fingervantene har jeg funnet på Ravelry, og jeg har brukt evig lang tid på å få dem ferdig. De er til broren min som spiller, mest inne, men når det nærmer seg jul, kan det vel bli litt utespilling også. Det står igjen å se om fingrene er passe, de bør jo helst være sånn at han får bøyd fingrene når han spiller.












Designeren heter Anne Neumann
http://www.ravelry.com/patterns/library/fingerless-gloves-musica


Garnet er Gjestals Senjagarn, et garn som du kan kjøpe på Nille. Det er et kjempefint sokkegarn,
80 % ull, 20 % nylon som i Silja.
5 strømpep. nr. 2,5 og 3,0.





Denne siste er foreløpig en enslig vott, strikket i restegarn. Garnet heter Tiur og er dessverre gått ut av produksjon. Skriver mer om det når vottene er ferdig.



I følge boka Votten i norsk tradisjon heter denne votten "hjartrosa"-votten. Den minner jo om fire vaffelhjerter eller hjertemerket fra Valdres.

Vill grønn hest i den hvite skogen

Jeg har vært i Portugal og besøkt en venninne der. Hun har nettopp flyttet fra Castro Verde til Faro. For meg er Faro bare et sted hvor flyplassen er når du skal til Algarve. Og det er det fremdeles. Jeg ble syk den første dagen og lå i senga helt til jeg skulle reise hjem igjen etter ei uke. MEN: Jeg hadde med meg Herbjørg Wassmos siste bok: Hundre år. Les den dere som ikke har gjort det allerede!

Strikketøy hadde jeg også, men det ble ikke mer enn en vott og et par muddar.

Denne votten kan du se på designerens side: http://norskneedlework.com

Men det kan hende det kommer av at jeg har så mye garn at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne!

I went to Portugal for a week to visit an old friend. But the first evening I went ill and stayed in bed the whole stay! A good book and my knitting was with me, but I only knit this half mitten. Click on the link beyond and you will se the beautiful site where I found it.
I am a bit slow with the knitting these days. Maybe I have too much beautiful yarn in my stash. I don't know where to start!

Det tar sin tid

Heldigvis har vi besøk av disse koselige sauene om dagen. De har tilbrakt hele sommeren på fjellet. Nå er de kommet ned, og da får de være hos oss og spise det graset som er igjen før vinteren kommer. I fjor løp de hver gang de så oss, men det gjør de ikke nå. "Sjefen" var kanskje her i fjor og husker oss.
Sauer er ålreite dyr. De gir oss ull, sånn at vi strikkere kan fortsette å produsere sokker og votter, som vi alle vil ha.
Lucky for us, our woolly visitors have come down from the mountains where they have been eating around all summer. Now they can eat the rest of the grass outside our house. They are very welcome!

Disse vottene er vel kanskje Selbuvotter, de har halve åttebladroser oppover. Det er flere land som gjør krav på Selburosa, men inntil videre får vi tro at den er vår. Pen er den uansett.
These mittens are Selbu, maybe, the pattern has half Selbu stars. Knitters in other Nordic countries say that the star origins from them, maybe they are right. But we are still calling it Selbu, and beautiful it is anyhow.

Both mittens are finished now. Not true at all! I have to knit the thumbs. Synnøve and I stayed in her small mountain cabin, knitting for 3 days. Most of the time I ripped the mitten off, so we called it (well what did we call it?) I am sorry to say that I don't have ALL English words in my head (old head) ready to write, but it was something like "difficult delivery". I started to think that my old brain where cheating on me, I have knitted a lot of these mittens during the last 50 years.

Begge vottene er ferdig nå, nei, jeg har igjen tomlene, og det er kanskje ikke bare bare det heller. Synnøve og jeg har vært på fjellet i tre dager og strikka. Mesteparten av tida brukte jeg til å rekke opp denne votten. Derfor ble den døpt "Trang fødsel". Jeg begynte å tro at den gamle hjernen min dreiv og fuska, for jeg har strikka ganske mange sånne vottepar i mitt liv.


Jeg liker den klare blåfargen. Garnet er Senjagarn fra Gjestal. Det er så billig at det fås kjøpt på Nille, og det er veldig godt å strikke av. Det er litt tynnere enn Silja som for evig blir mitt favorittsokkegarn.

I like the clear blue color. The yarn is Senjagarn from Gjestal, very good to knit. It is fairly cheap, too, but my the sockyarn Silja, from Gjestal too, is it not. Silja will forever be my favorite yarn for knitting socks.

Fem strømpepinner, nr 2,5 på vrangborden og 3,0 på selve votten. Jeg skal holde vottekurs for Luster husflidslag, og mine egne votter begynner å bli litt gamle å vise fram som modeller.

5 dpns, # 2.5 mm for the ribbing, 3,0 for the mitten body.




Her kan dere få se et klenodium, eller et arvestykke om dere vil. Min venninne Gunn hadde åtte bunter med Triplex liggende, og de har jeg fått! Gjett om jeg strikka mye med Triplex da jeg var ungdom! Jeg veit ikke når de slutta å produsere det garnet, men den som har gamle oppskrifter på glansa papir, for eksempel av Mariusgenser og Fanakofte, vil kanskje se at Triplex var garnet. Foreløpig ligger det her på stas. Men det blir nok knestrømper, sokker, luer og votter av det. Fint skal det være!








Here you can see a heirloom, it is true! This old brand have not been produced for a long long time. My friend Gunn had it, and she gave 8 skeins, each 100 grams, to me! Did I knit a lot of garments of Triplex when I was a teenager! Norwegian sweaters, mittens, hats, socks, you name it. I don't know why they stopped selling it.
For now the skeins are on exhibition for all to see. Visitors are screaming: TRIPLEX! when they see it, getting enviously green in their faces. The old ones that is. The younger only says: What sort of yarn is that?

Store Mara

This is the biggest shawl I have ever knitted. And maybe the easiest! The yarn is 100 % wool from Handpaintedyarn.com, one of my favorite Internett stores.

Dette er det største sjalet jeg har strikket noen gang. Garnet, som er 100 % ull, har jeg kjøpt på Internett hos
handpaintedyarn.com

Det er kjempetynt (hvis det går an å bruke et sånt uttrykk!) det heter lc weight og er selvsagt til å strikke "lace" eller mønsterstrikk med. I begynnelsen turde jeg ikke å strikke med bare en tråd, men brukte to. Ellers trodde jeg at det ville ryke. Men det gjør det ikke!

The yarn is very very thin. It is lace weight (lc). In the beginning I knit with double yarn, or else I thought it would brake. But it doesn't!





I 100 gram er det 850 yards, det vil si ca 780 m. Jeg bestemte meg for at dette sjalet skulle få hver eneste meter, og det har det gjort. Midt i arbeidet fikk jeg den fikse ideen at jeg skulle strikke inn et lite blad på hver side. HØR HER:
Finn aldri på noe nytt og fikst når du har strikka ca 450 meter med en kjempetynn tråd! Jeg vasa til hele strikketøyet og brukte hele bussturen fra Sogndal til Oslo for å løse opp i floken. Jeg måtte klippe av noen meter med garn, bandt sammen så godt jeg kunne i hver side, og håpet at jeg ville finne på noe lurt før jeg var ferdig.

I decided to knit up the 100 grams skein, 850 yards, that is about 780 meters. I love the color and would have called it raspberries, but the name is cranberries. To brake up the red I used a small leftover of angora, it is olive green and not yellow as in the photo.


Mønsteret på dette sjalet heter Mara, det er veldig enkelt, enklere kan det nesten ikke bli. Det er strikka rett fram og tilbake, lagt ut 4 m på hver annen side for at trekanten skal vokse.

The pattern is called Mara, and is very easy. I knitted garter stitches all the way down. After the green stripes, there is a k1, p1 rib, for 1". Then I knit knit f&b in every stitch, and knit k2, p2 with double yarn. The BO was 2k tog, put the st back on the left needle, 2k tog aso all the way to the end. A nice ending of a nice shawl. I have used it every day since it was finished.


De seks stripene er olivengrønne og slett ikke gule! Det lå et par-tre meter med tynt angoragarn i garnhaugen, jeg synes det passa med et lite brudd i det røde før avslutningen.

Avslutningen er først en tomme med vrangbord 1r, 1vr . Så dobla jeg garnet og strikka foran og bak i hver eneste maske, da hadde jeg nesten 900 m. Strikka vrangbord 2r, 2vr til jeg syntes det var passe. Avslutningen er som det står i oppskriften: Strikk to m r sammen, ta m tilbake til venstre p, strikk 2 r sm osv. Da ble det en pen picotliknende kant, og vrangborden fikk et plissepreg over seg. Oppskriften kan du finne her:/You can find the pattern here:
www.madelinetosh.com/index.html

Susanne fra Hedensted

Dette sjalet er strikka etter innfallsmetoden, og etter å ha sett på fargen en stund forsto jeg at det måtte hete Susanne fra Hedensted. Hedensted er en liten by ikke så langt fra Vejle. Susanne og venninna hennes, Bente, kom til Sogn som unge jenter for å jobbe om sommeren. De traff to fettere og gifta seg med hver sin. Bryllupet til Susanne er til dags dato det morsomste jeg har vært i, og siden har hun alltid vært min venn. Hun ble ganske glad for sjalet.









Garnet heter Malabrigo Yarn Silk Merino, et garn jeg gjerne skulle ha mer av. Jeg driver stadig og "swapper" strikkeboka mi mot garn med Ravelryvenner i andre land.

Jeg har fått veldig mye flott garn, og noe har blitt liggende ganske lenge i garnlageret, for det er blitt så mye.

Overflaten blir blank og ser ut som silke, akkurat slik det skal. Jeg fikk akkurat nok garn til sjalet som er nr. 5 i Ravelrys KAL: 10 Shawls in 2010

Sommeren i Kroken

Nå er det lenge siden jeg la inn noe her, men det betyr ikke at det ikke har skjedd noe i ukene som er gått. Her inne i fjorden har det vært mest pent, men også mye halvpent vær. Det hører med at vi spiser mye bær mens den henger på busker, planter og trær. Luster er et viktig område for dyrking av frukt og bær. Mitt favorittbær er bringerbær fra www.urnes.no

Vi har sjølsagt hatt flere skip på besøk, men jeg fikk ikke tatt bilder av dem alle. Dessuten så var det stort sett de samme som kom tilbake!















På bildet til venstre er det sjette skipet på vei ut av fjorden igjen. Jeg så det mens jeg kjørte bil og måtte ta bilde med telefonen fra den andre sisa av fjorden. Bildet til høyre er tatt fra huset vårt, skipet er på vei ut fjorden. I bakgrunnen ser du den karakteristiske Hesten og breen er en sommerlig flik av Jostedalsbreen.





Barnebarna våre har vært hos oss i to uker. Det pleier de å være. Da de var små, var vi dødslitne etter fem dager. Nå er de så store og flinke at vi bare er triste når de reiser hjem igjen.

De koser seg med å plukke markjordbær, enten på strå eller i bolle. I år hadde de faktisk bæra med seg så langt som inn i kjøkkenet så de kunne få melk og sukker på.











Nugatti er lov i sommerferien, og sjalet Emily har på seg, er nr.4 i Ravelrys KAL 10 Shawls in 2010.
Hun forsto med en gang at det lille sjalet var til henne, og var veldig fornøyd med det.











Nabogutten Thor hadde denne fine t-skjorta på seg. Til dem som ikke er så bevandret i norgesgeografien, kan vi fortelle at han har hele Sognefjorden på ryggen. Den fjordarmen som peker mot den høyre armen hans helt nederst, er Lusterfjorden. Innerst i den er det 204 km til havet, så vi er lengst inne i Sognefjorden. Derfra kjører du rett inn i Jotunheimen og over Sognefjellet. Det er ca 8 mil til Lom, så vi er ganske midt i landet.

Det femte skipet og en dokkekjole

Funchal kommer igjen!



Nå burde du kunne klikke fram et fint bilde av Funchal på vei innover Lusterfjorden. Det er det femte anløpet av cruisebåter i sommer. Båten er rett utafor Nes, og litt av Jostedalsbreen kan skimtes i bakgrunnen.

This is Funchal once more, sailing in Lusterfjorden again. This time I could take a better picture, from our own house. This is the 5th cruise ship arriving this summer. The snow in the mountains is the huge glacier Jostedalsbreen.



Dokkekjolen til Ragnhild




Det er lenge siden dokka Ragnhild har fått noen nye klær. Emily syntes det var på tide at hun fikk en lilla kjole. Jeg begynte med denne oppskriften, men strikka bølgemønster nederst på skjørtet isteden for den hvite borden. Kjolen er halvferdig nå.

Emily meant it was to long since the doll Ragnhild had got new clothes, so I promised to knit one. I used the pattern in this book, but knit the wave and feather border instead of the white one.

Funchal og et lite Emilysjal

Det fjerde skipet

Dette er et lekkert, lite skip som heter Funchal. Dessverre kom det overraskende på oss til litt feil tid. Vi hadde kjørt rundt fjorden og var på den andre siden av fjorden. Fram med mobiltelefonen som visstnok har et godt kamera, men det hjelper ikke når fotgrafen er dårlig.
This is a beautiful small cruiseship called Funchal. It surprised us on its way in the fiord, and we were driving to the shopping center on the other side. With the cell phone and a bad photographer this is what we got.

Skipet er rett utenfor Feigum, eller Feiga som de sier her, og den lille stripa med vann nedover fjellet, er den store Feigumfossen.
The ship is soon to pass a great waterfall, you can only see it as a white stripe down the mountainside.


Vi fikk litt sug i magen begge to da vi så at det var Funchal. Funchal er en vakker by, hovedstaden til portugisiske Madeira midt i Atlanterhavet. Vi tror det var der vi så skipet sist. Det har antakelig hatt det samme navnet bestandig, og det er bygd om til å ta 450 passasjerer, før var det plass til mange flere.
We got a little longing in our hearts, because last time we saw it, it really was in Funchal. Funchal is the capital of Madeira, the "Flower Pot" in the Atlantic.

28 ROW Scarf


Denne borden har 28 pinner og skulle bli et smalt skjerf. Jeg synes det ser mer ut som en bord nederst på et sjal.

This border is meant to be a small scarf, but I think it looked much more like a border on a shawl.















The Emily Shawl


















So I picked up the 160 st I had CO and knitted a shawl in garter st. It became a nice little shawl which fitted Emily well. She is very happy for it.

Jeg plukka opp de 160 m jeg hadde lagt opp til 28-pinnerskjerfet og strikka et lite sjal som passa godt til Emily. Hun likte det veldig godt.