Funchal og et lite Emilysjal

Det fjerde skipet

Dette er et lekkert, lite skip som heter Funchal. Dessverre kom det overraskende på oss til litt feil tid. Vi hadde kjørt rundt fjorden og var på den andre siden av fjorden. Fram med mobiltelefonen som visstnok har et godt kamera, men det hjelper ikke når fotgrafen er dårlig.
This is a beautiful small cruiseship called Funchal. It surprised us on its way in the fiord, and we were driving to the shopping center on the other side. With the cell phone and a bad photographer this is what we got.

Skipet er rett utenfor Feigum, eller Feiga som de sier her, og den lille stripa med vann nedover fjellet, er den store Feigumfossen.
The ship is soon to pass a great waterfall, you can only see it as a white stripe down the mountainside.


Vi fikk litt sug i magen begge to da vi så at det var Funchal. Funchal er en vakker by, hovedstaden til portugisiske Madeira midt i Atlanterhavet. Vi tror det var der vi så skipet sist. Det har antakelig hatt det samme navnet bestandig, og det er bygd om til å ta 450 passasjerer, før var det plass til mange flere.
We got a little longing in our hearts, because last time we saw it, it really was in Funchal. Funchal is the capital of Madeira, the "Flower Pot" in the Atlantic.

28 ROW Scarf


Denne borden har 28 pinner og skulle bli et smalt skjerf. Jeg synes det ser mer ut som en bord nederst på et sjal.

This border is meant to be a small scarf, but I think it looked much more like a border on a shawl.















The Emily Shawl


















So I picked up the 160 st I had CO and knitted a shawl in garter st. It became a nice little shawl which fitted Emily well. She is very happy for it.

Jeg plukka opp de 160 m jeg hadde lagt opp til 28-pinnerskjerfet og strikka et lite sjal som passa godt til Emily. Hun likte det veldig godt.

Det tredje cruiseskipet og litt strikking

Det tredje cruiseskipet på vei utover Lusterfjorden om ettermiddagen 1. juni 2010.


Det har vært så mye å gjøre med andre ting, at det ikke har vært tid til bloggen. Men jeg har strikket en del ting likevel.






Noe av det henger her i Gamlefjøsen kafe på Ornes. Vi er tre strikkere som strikker sånn at kafeen har litt å selge til turistene om sommeren. Om ikke vi selger noe særlig, bryr vi oss ikke om det. Kafeverten og vi synes det er koselig med de hjemmestrikkede plaggene som henger på veggene.























Her er fire par "muddar". Oppskriften er svensk, og på svensk heter en pulsvarmer en mudd. Vi synes det er et morsomt ord, så vi holder på det.

Muddarna er fine å strikke av restegarn. Du trenger 10-15 gram til et par.












En venninne av meg har et par gamle votter som jeg liker mønsteret på. Jeg begynte å strikke disse sokkene ved å se på vottene. Hittil er jeg bare ferdig med den ene. Det er litt varmt å strikke sokker nå.









Er ikke jentene med den store kandelaberen flotte? Mønsteret har litt for lange sprang, men den som har strikket vottene, har greid å skjule tråden helt utmerket.