Heldigvis har vi besøk av disse koselige sauene om dagen. De har tilbrakt hele sommeren på fjellet. Nå er de kommet ned, og da får de være hos oss og spise det graset som er igjen før vinteren kommer. I fjor løp de hver gang de så oss, men det gjør de ikke nå. "Sjefen" var kanskje her i fjor og husker oss.
Sauer er ålreite dyr. De gir oss ull, sånn at vi strikkere kan fortsette å produsere sokker og votter, som vi alle vil ha.
Lucky for us, our woolly visitors have come down from the mountains where they have been eating around all summer. Now they can eat the rest of the grass outside our house. They are very welcome!
Disse vottene er vel kanskje Selbuvotter, de har halve åttebladroser oppover. Det er flere land som gjør krav på Selburosa, men inntil videre får vi tro at den er vår. Pen er den uansett.
These mittens are Selbu, maybe, the pattern has half Selbu stars. Knitters in other Nordic countries say that the star origins from them, maybe they are right. But we are still calling it Selbu, and beautiful it is anyhow.
Both mittens are finished now. Not true at all! I have to knit the thumbs. Synnøve and I stayed in her small mountain cabin, knitting for 3 days. Most of the time I ripped the mitten off, so we called it (well what did we call it?) I am sorry to say that I don't have ALL English words in my head (old head) ready to write, but it was something like "difficult delivery". I started to think that my old brain where cheating on me, I have knitted a lot of these mittens during the last 50 years.Begge vottene er ferdig nå, nei, jeg har igjen tomlene, og det er kanskje ikke bare bare det heller. Synnøve og jeg har vært på fjellet i tre dager og strikka. Mesteparten av tida brukte jeg til å rekke opp denne votten. Derfor ble den døpt "Trang fødsel". Jeg begynte å tro at den gamle hjernen min dreiv og fuska, for jeg har strikka ganske mange sånne vottepar i mitt liv.
Jeg liker den klare blåfargen. Garnet er Senjagarn fra Gjestal. Det er så billig at det fås kjøpt på Nille, og det er veldig godt å strikke av. Det er litt tynnere enn Silja som for evig blir mitt favorittsokkegarn.
I like the clear blue color. The yarn is Senjagarn from Gjestal, very good to knit. It is fairly cheap, too, but my the sockyarn Silja, from Gjestal too, is it not. Silja will forever be my favorite yarn for knitting socks.
Fem strømpepinner, nr 2,5 på vrangborden og 3,0 på selve votten. Jeg skal holde vottekurs for Luster husflidslag, og mine egne votter begynner å bli litt gamle å vise fram som modeller.
5 dpns, # 2.5 mm for the ribbing, 3,0 for the mitten body.
Her kan dere få se et klenodium, eller et arvestykke om dere vil. Min venninne Gunn hadde åtte bunter med Triplex liggende, og de har jeg fått! Gjett om jeg strikka mye med Triplex da jeg var ungdom! Jeg veit ikke når de slutta å produsere det garnet, men den som har gamle oppskrifter på glansa papir, for eksempel av Mariusgenser og Fanakofte, vil kanskje se at Triplex var garnet. Foreløpig ligger det her på stas. Men det blir nok knestrømper, sokker, luer og votter av det. Fint skal det være!
Here you can see a heirloom, it is true! This old brand have not been produced for a long long time. My friend Gunn had it, and she gave 8 skeins, each 100 grams, to me! Did I knit a lot of garments of Triplex when I was a teenager! Norwegian sweaters, mittens, hats, socks, you name it. I don't know why they stopped selling it.
For now the skeins are on exhibition for all to see. Visitors are screaming: TRIPLEX! when they see it, getting enviously green in their faces. The old ones that is. The younger only says: What sort of yarn is that?
