Sola er kommet tilbake

This was the wiev from our house early in the morning some days ago. The mountains are on the other side of the fiord. Behind them is the big glacier Jostedalsbreen. During the last six weeks the sun is too low on the sky, and the mountains around us so high, that we have no sun down to our house.
But we can see it (if/when) it is shining on the mountains. Now the sun is back again.






Dette var utsikten fra oss en morgen for noen dager siden. Sola har vært borte fra huset vårt i seks uker, men nå har den kommet tilbake. Når januar er over, er det lettere å se mot lysere tider!




Dette skulle ha vært et bilde av væren til naboen, men det bildet ville ikke inn her. Så det er et bilde av naboen isteden. Hun eier væren. Legg merke til det hun har i den venstre brystlomma på jakka si!


Can you see what she has put in her left pocket?









Denne lua står i Familien nr. 1/2011. Den har jeg strikket av restegarn, men den er ikke ferdig. Det er mest fordi jeg ikke synes at den ble så fin.















The pattern for this hat is from a Norwegian magazine, it looked so nice, but I am not very happy for it. I used leftovers. I have to finish it. That is to weave in the ends and crochet a border around the hat.


Det skal hekles en kant rundt lua. Og selvsagt må jeg feste alle trådene.










Grenadines & grapes
This cardigan is knitted in panels of cables and is sewn together at last. I am blocking each panel when they are knitted. I have moderated the pattern to fewer panels. The back side panels, the under arm panels and the front side panels I knit in one piece, I have finished both sides. The back panel is finished and the left front panel. I have started to knit the right fronnt panels. Then I have to try the cardigan to see if I shall drop the sleeves or knit them. The sleeves are without cables.
To sew all these panels nicely together will be difficult, I believe. The last thing is to knit I-cord around the cardigan and the sleeves. The pattern is from Knitter's magazine K100.



Jeg har strikket ryggpanelet, det er denne biten her.

This is the back panel.


Jeg har slått sammen tre paneler i hver side, både fordi det er enklere, og fordi det ble vanskelig å få til riktig størrelse med så mange biter.





Mønsteret står i det amerikanske Knitter's magazine K 100, jeg abonnerer på det morsomme bladet.



The darker red is the back side, under arm and the front side panel. I have knitted both.

Jeg har strikket det venstre forstykket og startet på det høyre. Etter hvert som jeg strikker bitene ferdig, legger jeg dem i strekk med en våt duk over.
Jeg vil sy sammen alle bitene før jeg begynner på ermene. Regner med at det blir en utfordring å få det til å bli pent. Det kan også hende at det blir så rotete at det passer best til å være vest. Ermene skal ha en tredje farge, så det kan bli litt rotete.


Jeg kjøpte garnet i min favorittgarnbutikk i Lisboa i fjor. Det virker som en blanding av ull og noe annet, og det er kjøpt etter vekt. Ikke har det navn heller.
Jeg bruker pinne nr. 5,0, og det ser pent ut.

I bought the yarn in Lisbon last year. I think it is a blend of wool and something else. The yarn was weighed and is nameless. I am knitting with a short circ needle no: 5, and it is looking nice.

En mus i vårt hus og andre småhistorier

February Lady without sleeves

At last my February Lady is finished. Without sleeves. The yarn is Merino from Drops, which I did not like. It was too thick for this pattern, in my head the project should be different. I put it away.

Endelig er min Februardame ferdig. Jeg syntes at garnet er for tykt for denne modellen. I mitt hodet skulle den ha sett annerledes ut. Jeg putta den vekk -- lenge!


But things have to be done. I finished it and started looking for buttons. Two times I brought the lady with me to Oslo, but I did not find any buttons. At last I found the wooden buttons in our LYS!

Men ting må gjøres. Jeg gjorde den ferdig og startet på jakten etter knapper. To ganger tok jeg vesten med til Oslo uten at jeg fikk tak i knapper. Til slutt fikk jeg disse fine treknappene i garnbutikken i Sogndal. Å, det er en så kjempefin garnbutikk der!



Julegave: Nytt garn fra sauene til naboene

Denne hjemmeavlete garnbunten er fra naboens sauer. Jeg har hatt bilde av dem på bloggen før. Naboen min har hatt spinnekurs for husflidslaget. Jeg var ikke med, men kursdeltakerne ble veldig tent på spinning.

Garnet har et lite innslag av svarte tråder. De kommer fra væren. Væren kom til Kroken seint på sommeren. Den hadde små runde horn og var veldig liten. Og så søt! Dessverre har jeg ikke bilde av den. Men kanskje jeg får et. Uten vær, ingen sauer.





A mouse in our house
Dette er vottene til Reidar. De er omtrent 10 år gamle. Oppskriften står i Varmekilder, men denne typen votter kan du finne oppskrift på veldig mange steder. Noen prøver å ta copyright på dem, men det er ikke noe å bry seg om. Slike votter, som har en vante inni votten og en vottetupp til å brette over, er gamle. Den tilhører kulturarven.

Ser du at den er fillete? Du tror kanskje at Reidar har slitt den ut? Jeg har stoppet et hull før, men plutselig var det mange. Og i løpet av noen dager ble votten stadig mer og mer fillete.
Vi forsto at vi ikke bodde alene i dette huset. Beviset fikk vi i kuldeperioden. Da så vi ei merkelig mus med veldig butt nese inni kjøkkenskapet. Jeg har aldri sett så stygg mus før. I Oslo er musene koselige og har litt pels. Denne så ut som en mini-elefant som hadde fått kuttet snabelen, og den hadde grå pau de peche-hud.
Jeg har begynt å reparere vottene, men det spørs om jeg ikke like godt kan strikke nye.




Here are Reidar's mittens. They are almost 10 years old. The pattern is in Varmekilder, but pattern for these mittens is not difficult to find on the net. Sometimes knitters say they have copyright. You must not believe it. Mittens like these are old and they belong to our common heritage.

Do you see the holes? Maybe the holes have come because of very intense use of the mittens? I have mended them once, but suddenly there were a lot of new holes. We understood that we did not live alone in this house.
In the coldest period, minus 18 degrees Celsius, we got the proof. A very strange looking mouse was in our kitchen. I have never seen an uglier mouse! It was looking like an minimalistic elephant with a cut off nose.

I have started to repair the mittens. But maybe it is better to knit a new pair!

Godt nytt år!

Året startet ikke så greit som vi hadde tenkt, derfor kommer dette nyttårsønsket så seint. Men alle strikkevenner ønskes godt nytt år med mange fine farger, mye fint garn og mange interessante prosjekter.

Hos meg er det kaotisk når det gjelder alle disse tingene. Når det er sykdom i familien, slik vi har hatt nå, blir overskuddet redusert. Ihvertfall føler jeg det sånn.

I tillegg har vi ikke sett sola på lenge, og veiene har vært stengt både hit og dit, himmelen har vært grå, og det fører både til lengsel til Oslo og til sol og vår. På landet er det så mørkt når det er mørkt. I byen savner vi noen ganger dette mørket, men nå har jeg virkelig ønska meg tilbake til byen. Tredje etasje i blokk hadde vært fint. Ingen måking, ingen mus i kjøkkenbenken, ingen strømbrudd (hvertfall sjeldne).

Samtidig er det så fint å være her. Jeg bodde hos kjente i Lærdal i tre dager mens jeg måtte på besøk på sykehuset. Lærdal er et lite, koselig sykehus som er truet av nedlegging. Det er stort engasjement her for at sykehuset skal bestå!

Da jeg tok førerkort i 1974, bestemte jeg meg for å kjøre bil uansett vær og føreforhold. Det har jeg gjort. Selv om veivesenet ba oss om å la bilen stå, har jeg også kjørt bil i dette ufyselige været.

Det snødde og snødde og snødde på såpeglatteveier i to hele døgn. Da jeg kjørte hjem fra Lærdal, regnet jeg med at det ikke ville være lett å komme fram til huset. Men jeg tok feil!

Parkeringsplassen og veien opp til huset var sirlig pløyd av en traktor. Trappa var kostet og nesten uten snø! Så snille naboer og venner. Takk, Henrik og Torbjørg, dere aner ikke hvor glad jeg ble!