Ti tommeltotter

Selbuvotter i Senjagarn er ferdig. Jeg liker dem godt, særlig blåfargen er jeg fornøyd med.

Selbu mittens in Senjagarn. I like them very much, satisfied with the blue color.














5 p nr. 3,0 og 3,5 / 5 dpns 3,0 and 3,5
2r og 2 vr til vrangborden / k2, p2 for the rib

Her er Hjerterose-vottene ferdig. Jeg har ikke dampet dem ennå, så det er litt humpete. Opprekksgarnet er veldig krøllete.

Men disse vottene i Tiur er veldig deilig, tykke og varme, og de klør overhode ikke. Hvorfor gikk det herlige garnet ut, tro? Er det noen som vet hvilket garn som eventuelt overtok? Tiur hadde 60 % mohair og 40 % ull, en herlig blanding.


My "Heart Rose"-mittens are finished. I have not blocked then yet, so they are a bit curly. The yarn has been a sweater that was never finished. The beautiful yarn is discontinued, the name was Tiur, a blend of mohair and wool. The mittens are very warm, good to wear and do not scratch.




Disse vottene er også strikket i opprekksgarn, så det er krøllete Kauni fra Finland, fargen kalles regnbue.
Oppskriften sto i Hjemmet nr. 8/10 .

Kauni er ganske tynt ullgarn, men til små damehender eller ei stor jente, vil de passe bra.

This yarn is also from a sweater that never was finished. It is 100 % wool, Kauni from Finland, the color called Rainbow. I found the pattern in a weekly magazin. The yarn is thin, the mittens will fit small ladies hands or a girl's.



Disse har jeg heller ikke gjort noe med, så de er også "krøllete". Jeg har tenkt å vaske dem i en pose på ullprogram, så får vi se hvordan det går. Jeg var ganske fornøyd da jeg hadde felt av begge i toppen og skulle strikke tomlene. Så ...
They are not blocked, and I plan to wash them at 30 degrees C in my machine. I was very satisfied when I BO at the tops, until I ...





Finn minst en feil ...

Here is at least one error ...















Heldigvis har jeg nok garn til minst et par til.

Lucky me, I have enough yarn for another pair!

Pinner & garn - ny norsk strikkebok

100 norske oppskrifter


I denne boka har Cappelen Damm valgt ut 100 oppskrifter fra strikkebøker de har utgitt i bokklubb de siste 10 årene.

Seks av oppskriftene er fra boka mi, Varmekilder. Det er litt stas å bli satt inn i bok sammen med kjendisdesignere som Trine Solheim, Kari Hestnes, Lisbeth Bjørndal og andre som er designere på ordentlig.

Boka koster bare 190 kroner og er, etter min mening, veldig fin. Så for dem som ikke har alle bøkene det er valgt ut oppskrifter fra, er den en liten gullgruve.







Mønsteret på disse fingervantene har jeg funnet på Ravelry, og jeg har brukt evig lang tid på å få dem ferdig. De er til broren min som spiller, mest inne, men når det nærmer seg jul, kan det vel bli litt utespilling også. Det står igjen å se om fingrene er passe, de bør jo helst være sånn at han får bøyd fingrene når han spiller.












Designeren heter Anne Neumann
http://www.ravelry.com/patterns/library/fingerless-gloves-musica


Garnet er Gjestals Senjagarn, et garn som du kan kjøpe på Nille. Det er et kjempefint sokkegarn,
80 % ull, 20 % nylon som i Silja.
5 strømpep. nr. 2,5 og 3,0.





Denne siste er foreløpig en enslig vott, strikket i restegarn. Garnet heter Tiur og er dessverre gått ut av produksjon. Skriver mer om det når vottene er ferdig.



I følge boka Votten i norsk tradisjon heter denne votten "hjartrosa"-votten. Den minner jo om fire vaffelhjerter eller hjertemerket fra Valdres.

Vill grønn hest i den hvite skogen

Jeg har vært i Portugal og besøkt en venninne der. Hun har nettopp flyttet fra Castro Verde til Faro. For meg er Faro bare et sted hvor flyplassen er når du skal til Algarve. Og det er det fremdeles. Jeg ble syk den første dagen og lå i senga helt til jeg skulle reise hjem igjen etter ei uke. MEN: Jeg hadde med meg Herbjørg Wassmos siste bok: Hundre år. Les den dere som ikke har gjort det allerede!

Strikketøy hadde jeg også, men det ble ikke mer enn en vott og et par muddar.

Denne votten kan du se på designerens side: http://norskneedlework.com

Men det kan hende det kommer av at jeg har så mye garn at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne!

I went to Portugal for a week to visit an old friend. But the first evening I went ill and stayed in bed the whole stay! A good book and my knitting was with me, but I only knit this half mitten. Click on the link beyond and you will se the beautiful site where I found it.
I am a bit slow with the knitting these days. Maybe I have too much beautiful yarn in my stash. I don't know where to start!

Det tar sin tid

Heldigvis har vi besøk av disse koselige sauene om dagen. De har tilbrakt hele sommeren på fjellet. Nå er de kommet ned, og da får de være hos oss og spise det graset som er igjen før vinteren kommer. I fjor løp de hver gang de så oss, men det gjør de ikke nå. "Sjefen" var kanskje her i fjor og husker oss.
Sauer er ålreite dyr. De gir oss ull, sånn at vi strikkere kan fortsette å produsere sokker og votter, som vi alle vil ha.
Lucky for us, our woolly visitors have come down from the mountains where they have been eating around all summer. Now they can eat the rest of the grass outside our house. They are very welcome!

Disse vottene er vel kanskje Selbuvotter, de har halve åttebladroser oppover. Det er flere land som gjør krav på Selburosa, men inntil videre får vi tro at den er vår. Pen er den uansett.
These mittens are Selbu, maybe, the pattern has half Selbu stars. Knitters in other Nordic countries say that the star origins from them, maybe they are right. But we are still calling it Selbu, and beautiful it is anyhow.

Both mittens are finished now. Not true at all! I have to knit the thumbs. Synnøve and I stayed in her small mountain cabin, knitting for 3 days. Most of the time I ripped the mitten off, so we called it (well what did we call it?) I am sorry to say that I don't have ALL English words in my head (old head) ready to write, but it was something like "difficult delivery". I started to think that my old brain where cheating on me, I have knitted a lot of these mittens during the last 50 years.

Begge vottene er ferdig nå, nei, jeg har igjen tomlene, og det er kanskje ikke bare bare det heller. Synnøve og jeg har vært på fjellet i tre dager og strikka. Mesteparten av tida brukte jeg til å rekke opp denne votten. Derfor ble den døpt "Trang fødsel". Jeg begynte å tro at den gamle hjernen min dreiv og fuska, for jeg har strikka ganske mange sånne vottepar i mitt liv.


Jeg liker den klare blåfargen. Garnet er Senjagarn fra Gjestal. Det er så billig at det fås kjøpt på Nille, og det er veldig godt å strikke av. Det er litt tynnere enn Silja som for evig blir mitt favorittsokkegarn.

I like the clear blue color. The yarn is Senjagarn from Gjestal, very good to knit. It is fairly cheap, too, but my the sockyarn Silja, from Gjestal too, is it not. Silja will forever be my favorite yarn for knitting socks.

Fem strømpepinner, nr 2,5 på vrangborden og 3,0 på selve votten. Jeg skal holde vottekurs for Luster husflidslag, og mine egne votter begynner å bli litt gamle å vise fram som modeller.

5 dpns, # 2.5 mm for the ribbing, 3,0 for the mitten body.




Her kan dere få se et klenodium, eller et arvestykke om dere vil. Min venninne Gunn hadde åtte bunter med Triplex liggende, og de har jeg fått! Gjett om jeg strikka mye med Triplex da jeg var ungdom! Jeg veit ikke når de slutta å produsere det garnet, men den som har gamle oppskrifter på glansa papir, for eksempel av Mariusgenser og Fanakofte, vil kanskje se at Triplex var garnet. Foreløpig ligger det her på stas. Men det blir nok knestrømper, sokker, luer og votter av det. Fint skal det være!








Here you can see a heirloom, it is true! This old brand have not been produced for a long long time. My friend Gunn had it, and she gave 8 skeins, each 100 grams, to me! Did I knit a lot of garments of Triplex when I was a teenager! Norwegian sweaters, mittens, hats, socks, you name it. I don't know why they stopped selling it.
For now the skeins are on exhibition for all to see. Visitors are screaming: TRIPLEX! when they see it, getting enviously green in their faces. The old ones that is. The younger only says: What sort of yarn is that?

Store Mara

This is the biggest shawl I have ever knitted. And maybe the easiest! The yarn is 100 % wool from Handpaintedyarn.com, one of my favorite Internett stores.

Dette er det største sjalet jeg har strikket noen gang. Garnet, som er 100 % ull, har jeg kjøpt på Internett hos
handpaintedyarn.com

Det er kjempetynt (hvis det går an å bruke et sånt uttrykk!) det heter lc weight og er selvsagt til å strikke "lace" eller mønsterstrikk med. I begynnelsen turde jeg ikke å strikke med bare en tråd, men brukte to. Ellers trodde jeg at det ville ryke. Men det gjør det ikke!

The yarn is very very thin. It is lace weight (lc). In the beginning I knit with double yarn, or else I thought it would brake. But it doesn't!





I 100 gram er det 850 yards, det vil si ca 780 m. Jeg bestemte meg for at dette sjalet skulle få hver eneste meter, og det har det gjort. Midt i arbeidet fikk jeg den fikse ideen at jeg skulle strikke inn et lite blad på hver side. HØR HER:
Finn aldri på noe nytt og fikst når du har strikka ca 450 meter med en kjempetynn tråd! Jeg vasa til hele strikketøyet og brukte hele bussturen fra Sogndal til Oslo for å løse opp i floken. Jeg måtte klippe av noen meter med garn, bandt sammen så godt jeg kunne i hver side, og håpet at jeg ville finne på noe lurt før jeg var ferdig.

I decided to knit up the 100 grams skein, 850 yards, that is about 780 meters. I love the color and would have called it raspberries, but the name is cranberries. To brake up the red I used a small leftover of angora, it is olive green and not yellow as in the photo.


Mønsteret på dette sjalet heter Mara, det er veldig enkelt, enklere kan det nesten ikke bli. Det er strikka rett fram og tilbake, lagt ut 4 m på hver annen side for at trekanten skal vokse.

The pattern is called Mara, and is very easy. I knitted garter stitches all the way down. After the green stripes, there is a k1, p1 rib, for 1". Then I knit knit f&b in every stitch, and knit k2, p2 with double yarn. The BO was 2k tog, put the st back on the left needle, 2k tog aso all the way to the end. A nice ending of a nice shawl. I have used it every day since it was finished.


De seks stripene er olivengrønne og slett ikke gule! Det lå et par-tre meter med tynt angoragarn i garnhaugen, jeg synes det passa med et lite brudd i det røde før avslutningen.

Avslutningen er først en tomme med vrangbord 1r, 1vr . Så dobla jeg garnet og strikka foran og bak i hver eneste maske, da hadde jeg nesten 900 m. Strikka vrangbord 2r, 2vr til jeg syntes det var passe. Avslutningen er som det står i oppskriften: Strikk to m r sammen, ta m tilbake til venstre p, strikk 2 r sm osv. Da ble det en pen picotliknende kant, og vrangborden fikk et plissepreg over seg. Oppskriften kan du finne her:/You can find the pattern here:
www.madelinetosh.com/index.html

Susanne fra Hedensted

Dette sjalet er strikka etter innfallsmetoden, og etter å ha sett på fargen en stund forsto jeg at det måtte hete Susanne fra Hedensted. Hedensted er en liten by ikke så langt fra Vejle. Susanne og venninna hennes, Bente, kom til Sogn som unge jenter for å jobbe om sommeren. De traff to fettere og gifta seg med hver sin. Bryllupet til Susanne er til dags dato det morsomste jeg har vært i, og siden har hun alltid vært min venn. Hun ble ganske glad for sjalet.









Garnet heter Malabrigo Yarn Silk Merino, et garn jeg gjerne skulle ha mer av. Jeg driver stadig og "swapper" strikkeboka mi mot garn med Ravelryvenner i andre land.

Jeg har fått veldig mye flott garn, og noe har blitt liggende ganske lenge i garnlageret, for det er blitt så mye.

Overflaten blir blank og ser ut som silke, akkurat slik det skal. Jeg fikk akkurat nok garn til sjalet som er nr. 5 i Ravelrys KAL: 10 Shawls in 2010

Sommeren i Kroken

Nå er det lenge siden jeg la inn noe her, men det betyr ikke at det ikke har skjedd noe i ukene som er gått. Her inne i fjorden har det vært mest pent, men også mye halvpent vær. Det hører med at vi spiser mye bær mens den henger på busker, planter og trær. Luster er et viktig område for dyrking av frukt og bær. Mitt favorittbær er bringerbær fra www.urnes.no

Vi har sjølsagt hatt flere skip på besøk, men jeg fikk ikke tatt bilder av dem alle. Dessuten så var det stort sett de samme som kom tilbake!















På bildet til venstre er det sjette skipet på vei ut av fjorden igjen. Jeg så det mens jeg kjørte bil og måtte ta bilde med telefonen fra den andre sisa av fjorden. Bildet til høyre er tatt fra huset vårt, skipet er på vei ut fjorden. I bakgrunnen ser du den karakteristiske Hesten og breen er en sommerlig flik av Jostedalsbreen.





Barnebarna våre har vært hos oss i to uker. Det pleier de å være. Da de var små, var vi dødslitne etter fem dager. Nå er de så store og flinke at vi bare er triste når de reiser hjem igjen.

De koser seg med å plukke markjordbær, enten på strå eller i bolle. I år hadde de faktisk bæra med seg så langt som inn i kjøkkenet så de kunne få melk og sukker på.











Nugatti er lov i sommerferien, og sjalet Emily har på seg, er nr.4 i Ravelrys KAL 10 Shawls in 2010.
Hun forsto med en gang at det lille sjalet var til henne, og var veldig fornøyd med det.











Nabogutten Thor hadde denne fine t-skjorta på seg. Til dem som ikke er så bevandret i norgesgeografien, kan vi fortelle at han har hele Sognefjorden på ryggen. Den fjordarmen som peker mot den høyre armen hans helt nederst, er Lusterfjorden. Innerst i den er det 204 km til havet, så vi er lengst inne i Sognefjorden. Derfra kjører du rett inn i Jotunheimen og over Sognefjellet. Det er ca 8 mil til Lom, så vi er ganske midt i landet.