En mus i vårt hus og andre småhistorier

February Lady without sleeves

At last my February Lady is finished. Without sleeves. The yarn is Merino from Drops, which I did not like. It was too thick for this pattern, in my head the project should be different. I put it away.

Endelig er min Februardame ferdig. Jeg syntes at garnet er for tykt for denne modellen. I mitt hodet skulle den ha sett annerledes ut. Jeg putta den vekk -- lenge!


But things have to be done. I finished it and started looking for buttons. Two times I brought the lady with me to Oslo, but I did not find any buttons. At last I found the wooden buttons in our LYS!

Men ting må gjøres. Jeg gjorde den ferdig og startet på jakten etter knapper. To ganger tok jeg vesten med til Oslo uten at jeg fikk tak i knapper. Til slutt fikk jeg disse fine treknappene i garnbutikken i Sogndal. Å, det er en så kjempefin garnbutikk der!



Julegave: Nytt garn fra sauene til naboene

Denne hjemmeavlete garnbunten er fra naboens sauer. Jeg har hatt bilde av dem på bloggen før. Naboen min har hatt spinnekurs for husflidslaget. Jeg var ikke med, men kursdeltakerne ble veldig tent på spinning.

Garnet har et lite innslag av svarte tråder. De kommer fra væren. Væren kom til Kroken seint på sommeren. Den hadde små runde horn og var veldig liten. Og så søt! Dessverre har jeg ikke bilde av den. Men kanskje jeg får et. Uten vær, ingen sauer.





A mouse in our house
Dette er vottene til Reidar. De er omtrent 10 år gamle. Oppskriften står i Varmekilder, men denne typen votter kan du finne oppskrift på veldig mange steder. Noen prøver å ta copyright på dem, men det er ikke noe å bry seg om. Slike votter, som har en vante inni votten og en vottetupp til å brette over, er gamle. Den tilhører kulturarven.

Ser du at den er fillete? Du tror kanskje at Reidar har slitt den ut? Jeg har stoppet et hull før, men plutselig var det mange. Og i løpet av noen dager ble votten stadig mer og mer fillete.
Vi forsto at vi ikke bodde alene i dette huset. Beviset fikk vi i kuldeperioden. Da så vi ei merkelig mus med veldig butt nese inni kjøkkenskapet. Jeg har aldri sett så stygg mus før. I Oslo er musene koselige og har litt pels. Denne så ut som en mini-elefant som hadde fått kuttet snabelen, og den hadde grå pau de peche-hud.
Jeg har begynt å reparere vottene, men det spørs om jeg ikke like godt kan strikke nye.




Here are Reidar's mittens. They are almost 10 years old. The pattern is in Varmekilder, but pattern for these mittens is not difficult to find on the net. Sometimes knitters say they have copyright. You must not believe it. Mittens like these are old and they belong to our common heritage.

Do you see the holes? Maybe the holes have come because of very intense use of the mittens? I have mended them once, but suddenly there were a lot of new holes. We understood that we did not live alone in this house.
In the coldest period, minus 18 degrees Celsius, we got the proof. A very strange looking mouse was in our kitchen. I have never seen an uglier mouse! It was looking like an minimalistic elephant with a cut off nose.

I have started to repair the mittens. But maybe it is better to knit a new pair!

Godt nytt år!

Året startet ikke så greit som vi hadde tenkt, derfor kommer dette nyttårsønsket så seint. Men alle strikkevenner ønskes godt nytt år med mange fine farger, mye fint garn og mange interessante prosjekter.

Hos meg er det kaotisk når det gjelder alle disse tingene. Når det er sykdom i familien, slik vi har hatt nå, blir overskuddet redusert. Ihvertfall føler jeg det sånn.

I tillegg har vi ikke sett sola på lenge, og veiene har vært stengt både hit og dit, himmelen har vært grå, og det fører både til lengsel til Oslo og til sol og vår. På landet er det så mørkt når det er mørkt. I byen savner vi noen ganger dette mørket, men nå har jeg virkelig ønska meg tilbake til byen. Tredje etasje i blokk hadde vært fint. Ingen måking, ingen mus i kjøkkenbenken, ingen strømbrudd (hvertfall sjeldne).

Samtidig er det så fint å være her. Jeg bodde hos kjente i Lærdal i tre dager mens jeg måtte på besøk på sykehuset. Lærdal er et lite, koselig sykehus som er truet av nedlegging. Det er stort engasjement her for at sykehuset skal bestå!

Da jeg tok førerkort i 1974, bestemte jeg meg for å kjøre bil uansett vær og føreforhold. Det har jeg gjort. Selv om veivesenet ba oss om å la bilen stå, har jeg også kjørt bil i dette ufyselige været.

Det snødde og snødde og snødde på såpeglatteveier i to hele døgn. Da jeg kjørte hjem fra Lærdal, regnet jeg med at det ikke ville være lett å komme fram til huset. Men jeg tok feil!

Parkeringsplassen og veien opp til huset var sirlig pløyd av en traktor. Trappa var kostet og nesten uten snø! Så snille naboer og venner. Takk, Henrik og Torbjørg, dere aner ikke hvor glad jeg ble!

Votter

Dette er et oppslag i et lite hefte som jeg har kjøpt i nettbokhandelen capris.no. Det heter
Stickmønster på Øland, og er en interessant liten historie om vottestrikking på den svenske øya.

This leaflet I bought from the online shop capris.no. The title is Stickmønster på Øland, that is Knitting Patterns in Øland. Øland is a Swedish island. Norway and Sweden are neighbor countries and have a lot in common in history, culture, language, politics and of course knitting.







Jeg har strikket en vott fra heftet, og den ser slik ut. Garnet er Senjagarn fra Gjestal, og jeg har brukt strømpepinner nr. 3,0.

I have knit one mitten from the leaflet, it looks like this. The yarn is Senjagarn from Gjestal, a Norwegian Sock Yarn. I used 5 dpns no; 3,0.










On my (very short) wishing list for Christmas, was this book. The title is Norwegian Mittens .
I must say that it is a great disappointment to me. I expected some interesting mitten patterns from Annemor Sundbø's huge collection, instead it have a lot of children's mittens with small animals, not very interesting

Jeg ønska meg denne boka til jul. Norske vottar og vantar av Annemor Sundbø. Dessverre er den en stor skuffelse. Annemor Sundbø har en av landets største vottesamlinger, men i denne boka er det bare noen uinteressante mønster med små dyr. Boka til Terri Shea er mye mer spennende, men hun har kalt opp vottemønstrene etter Annemor og etter et museum i USA.

Jul i Kroken

Vi ønsker alle venner en riktig god jul!
We wish you A Merry Christmas and and A Happy New Year!

I dag er det julaften, og det er så vidt vi er over halvparten av den tida vi ikke har sol på huset. Men den skinner på alle fjell rundt oss. Snøen ligger hvit, og det er helt stille.
Det lukter pinnekjøtt, det lover godt for julemiddagen. Etterpå spiser vi moltekrem og alt for mye annet godt. Når middagen er ferdig, kan julegavene deles ut. Da pleier nervene til barna å være på bristepunktet. I år har vi ingen barn på besøk, vi må jo dele dem med flere besteforeldre!



Jenny, our eldest granddaughter, is 10 years today! She was born on Christmas Eve in 2000, the most precious gift we ever got!

Jenny, det eldste barnebarnet vårt, er 10 år i dag. Hun er den flotteste julegaven vi har fått noen gang. Hun ble født på julaften 2000.

Today is Christmas Eve, the 24th of December. In Norway this is the day when all families and friends meet, bringing gifts to each other. Traditionally we eat our dinner at 5 PM, Norwegian food is on the table. In our part of the country, we eat hanged and dried rib of lamb, potatoes and mashed kålrabi. (I looked the word up in my dictionary and found a word that was not nice to our Swedish neighbors, so I will not use that. The other word was "rutabaga", it sounds like a joke.) Kålrabi is a useful root in our climate, as it is full of C-vitamins. "The orange of the North" it has been called in times when food was scarce. The dessert is cloudberries with Chantilly, THEN the gifts can be opened!


So to knitting!
Her er ei lue som er det siste jeg får ut av Kaunigarnet som jeg strikka en Fanagenser av. Lua får morsomme farger, men det kniper litt i toppen. Jeg håper det rekker med det lille jeg har igjen.

This cap is knit of the absolute last yarn from my Kauni, I hope it will be enough green and blue for the top!





Mønsteret står i ei lita svensk strikkebok som jeg fikk av en venninne for en tid siden. Lua har dobbelt oppbredt, så den blir god og varm. Mønsteret på oppbretten er det vi kaller Selburose, men den brukes i mange land, og er veldig gammel.

The pattern is from a small Swedish knitting book. The hat has a traditional pattern. We call it Selbu Rose, but it is used in a lot of other countries. It is easy to knit, and it is beautiful!

Det snør, det snør!

Ole Brumm er nok ute i snøen og ser etter Nasse Nøff. Men disse her, som trenger flere klær, ønsker alle mine strikkevenner en riktig god jul!

2011 skal bli et fint strikkeår, det er allerede bestemt!

Baby Born 1 & 2 need more clothes, but Eyore does not expect to get anything at all for Christmas. I wish all my knitting friends a Merry Christmas and a Happy New Knitting Year!






Her er det som er blitt ferdig siden sist. Det er ikke mye. Tida har vært stressete, men ikke særlig produktiv likevel.

I will show you the FOs since I last blogged, a long time ago, in November.






The Kauni Mittens that had been two right hands, have now been two pairs. None of them is exactly like another, even if I tried to. That is the fantastic with Kauni, you have to take what you get.

I like them very much. You can see that they are two pairs now. I put them on our door mat to take pictures, it has been snowing beautifully today!



Her er Kaunivottene som hadde blitt to høyrevotter, nå er de blitt til fire. Som du ser av bildet under, er det to hele par.





Det har snødd ordentlig julesnø idag, så de ble fulle av snø da jeg la dem på dørmatta.








<-- my toes!







The Selbumittens have been nice too. I hope they are the right size for Håvard's hands. They will be warm, knitted with double yarn all over. They are knitted with red Senjagarn and black Silja, dpns no: 3,0. When I had som rows left to do on the one thumb, I had no more of the black yarn. I found a black leftover that I thought was right. Since I still cannot see any difference, I think it was Silja.

Dette mønsteret er interessant, for det er antakelig fra to forskjellige votter. Den nederste rosa, kaller Ingebjørg Gravjord bukkehornrose. Det er tydelig at alle bladene slutter i et bukkehorn. Over rosa er det ei munnharpe. Stjernene er kanskje bare stjerner, men jeg begynner å forstå at det kan være like mye mystikk på vottene våre, som det er i kelimene vi har kjøpt i Tyrkia og Marokko. Jeg leser strikkehistorie for tida, og det er moro.



This pattern is interesting. I think it is originally from to different mittens. The 8-leaves star is a traditional one, and over it, you can see a harp. It is not a big harp from a symphonic orchestra, but a small harp you play in your mouth. I think the other signs are stars, but I don't know anything about them. Mystic signs are hidden in the patterns in the same way as people weave signs into ganseys and carpets.









My last project is Never Wimpy Wimple by Priscilla Gibson-Roberts, a fine cowl that can be used as a hat. It is knitted in thin yarn in the book

Lace Style by Pam Allen and Ann Budd.
It is a very nice book, many useful pattern to find.
I do not have so thin yarn as the pattern wants, but I am using Drops Alpaca, as you see in the picture. The lower band takes very long time to knit!



Dette kunne ha blitt en julegave, men den tar så lang tid å strikke, at jeg tror ikke at den blir ferdig i tide. Jeg bruker tynn alpakka fra Drops, pinne nr. 3.
På søndag flyr vi til Oslo med julegaver til barnebarna og barna (40 og rund der), forhåpentlig pakket pent inn med lapper på. Huset er ikke så presentabelt heller, og jeg burde ha skrevet minst tre boksider før jeg drar. Og julekort. Det er sikkert noen som kjenner seg igjen!

Det går mot jul

4. desember har Luster husflidslag julemesse, så nå er det aktuelt med litt julestrikking. Denne sokken heter Snowflakes Socks. De fant jeg i Interweave Knits Fall 2007, og designeren heter Chrissy Gardiner.

4. December we have the annual Christmas fair, so now I am knitting some Christmassy things. These socks are named Snowflakes Socks. I found the pattern in Interweave Knits Fall 2007, the designer is Chrissy Gardiner.


Oppskriften er til damesokker, men når jeg satte i gang med Senjagarn og strømpep. nr. 3,0, ble det et par søte barnesokker i steden.

The pattern is for ladies socks, but with Senjagarn (yarn) and dpns no: 3,0 mm, they came out as a nice pair of socks for a 5 years old child!


Interweave Knits er et amerikansk strikkemagasin som jeg abonnerer på og har stor glede av. Det er ikke bare et oppskriftsblad, men et skikkelig magasin med artikler om strikking, garn, designere og moter. Dessuten er det masse stoff om strikking gjennom tidene, og om hvor mønstrene har sine opphav. Du kan finne hjemmesida på min litteraturliste her på bloggen.

Interweave Knits is an American magazin for knitters, a very good one! You find it on the address

http://www.interweaveknits.com/






Oppskriften og resultatet. Jeg synes sokkene ble veldig pene!


The pattern and the result. I like the small socks very much!









Votten i norsk tradisjon



Denne boka av Ingebjørg Gravjord: Votten i norsk tradisjon er et funn for alle som er interessert i strikkehistorie. Jeg bestilte den fra Telemark museum.

This book by Ingebjørg Gravjord: The mitten in the Norwegian Tradition is a gift to all knitters who want to know something about knitting history. I bought it from Telemark museum.

Utsikt fra Kroken / Wiev from Kroken by the Lusterfiord

Disse bildene er tatt fra huset vårt 22. oktober. Det var en sånn fin dag, og sauene til naboen var fremdeles ute under epletrærne.

These pictures are taken from our house the 22. October. It was a very fine day, and our neighbor's sheep were still grassing among the appletrees.

Ti tommeltotter

Selbuvotter i Senjagarn er ferdig. Jeg liker dem godt, særlig blåfargen er jeg fornøyd med.

Selbu mittens in Senjagarn. I like them very much, satisfied with the blue color.














5 p nr. 3,0 og 3,5 / 5 dpns 3,0 and 3,5
2r og 2 vr til vrangborden / k2, p2 for the rib

Her er Hjerterose-vottene ferdig. Jeg har ikke dampet dem ennå, så det er litt humpete. Opprekksgarnet er veldig krøllete.

Men disse vottene i Tiur er veldig deilig, tykke og varme, og de klør overhode ikke. Hvorfor gikk det herlige garnet ut, tro? Er det noen som vet hvilket garn som eventuelt overtok? Tiur hadde 60 % mohair og 40 % ull, en herlig blanding.


My "Heart Rose"-mittens are finished. I have not blocked then yet, so they are a bit curly. The yarn has been a sweater that was never finished. The beautiful yarn is discontinued, the name was Tiur, a blend of mohair and wool. The mittens are very warm, good to wear and do not scratch.




Disse vottene er også strikket i opprekksgarn, så det er krøllete Kauni fra Finland, fargen kalles regnbue.
Oppskriften sto i Hjemmet nr. 8/10 .

Kauni er ganske tynt ullgarn, men til små damehender eller ei stor jente, vil de passe bra.

This yarn is also from a sweater that never was finished. It is 100 % wool, Kauni from Finland, the color called Rainbow. I found the pattern in a weekly magazin. The yarn is thin, the mittens will fit small ladies hands or a girl's.



Disse har jeg heller ikke gjort noe med, så de er også "krøllete". Jeg har tenkt å vaske dem i en pose på ullprogram, så får vi se hvordan det går. Jeg var ganske fornøyd da jeg hadde felt av begge i toppen og skulle strikke tomlene. Så ...
They are not blocked, and I plan to wash them at 30 degrees C in my machine. I was very satisfied when I BO at the tops, until I ...





Finn minst en feil ...

Here is at least one error ...















Heldigvis har jeg nok garn til minst et par til.

Lucky me, I have enough yarn for another pair!