Julegaven

This skein was a Christmas present from my neighbor. She has written on the banderole:
This is the first spun yarn from the new sheep!
Here is the story.

Denne bunten med garn fikk jeg av naboen til jul.

På magebeltet står det:

Her er det aller første garnet spunnet av spælsau-ulla i år!

Det er selvsagt en historie bak.







En tidlig høstmorgen åpna jeg døra, og da sto disse på den andre sida av gjerdet. De så ut som en vennlig flokk. Men da de så meg, løp de.


Jeg snakka med "bli-venn-med-sauer"-stemmen for at de skulle forstå at jeg ikke er farlig.

De løper ikke mer.




An early morning in September I came out of my house. On the other side of the fence I saw these sheep. They seemed friendly, but they ran away when they saw me. I spoke to them in my "be-a-friend-with-sheep"-voice. They don't run anymore.




De er veldig fine. Jeg er veldig glad i sauekjøtt, men det er ulla som er mest interessant.

Det henger lang, tjukk ull nedover langs kroppen nesten ned til bakken.









They are beautiful. I love meat, but the wool is very interesting to me.
It is long and hanging almost to the ground.





Jeg ser på ansiktene deres at de ikke bare er en flokk. En flokk består alltid av enkeltindivider.


Denne begynner faktisk å bli litt mett og ser fornøyd ut.







I can see in their faces that they are individuals. This one is very satisfied after being fed.





Disse to lurer på hva jeg skal med ulla deres.


Den er klipt og spunnet av naboen. Det mest opprinnelige garnet jeg noensinne har hatt.

Hva skal jeg strikke av DET?






These two are wondering about the wool. What does she do with it?

The wool is the most homespun yarn I ever had.
What shall I knit?