Maikveld i Kroken

Sola går ned på den andre sida av fjorden og skinner på Surnasetnosi. Sauene til naboen er midt i bildet. Klokka er ca 21, det er litt kjølig og stille vær. Praktfullt!

The sun goes down at the other side of the fiord but is shining on the mountain on our side long after. You can see my neighbors' sheep. It is 9 pm, a bit chilly and silent.




Our apple tree is in full blossom. The apples are ripe in the autumn but not very good to eat. We use them for applecakes and jam.



Det eneste epletreet vårt står i full blomst. Tenk om eplene hadde blitt like gode som disse blomstene er vakre!




Her er det ingen grønne fingre. Tulipaner og solgullhatt blomstrer fortsatt, så det er farger i denne gamle hagen. Snart vokser det opp stauder som  har vokst her i årevis. Før vi kom.
No green fingers in our house. The colorful tulips are old, they are from the former owner. Later other flowers will grow up. They have lived here for years. Even if we have tried to plant new, the old flowers take all space.
For us this is the best time of the year! Soon the long warm summer will come!

Dette er den beste tida på året. Nå har vi hele sommeren igjen!
Sol, sol kom til meg!
Regn, regn gå din vei!

Det kom 25 til husflidslagets møte! 24 damer og en mann. Helt fullt på Fjordatunet. Supert!

I morgen skjer det spennende ting på Fjordatunet i Kroken

Torsdag har Luster husflidslag møte i Kroken. Da kommer det medlemmer fra hele kommunen til oss. Alle som vil er velkommen til Fjordatunet i Kroken torsdag klokka18!

Vi flittige damene på Sørsida har tatt i bruk det fine, nye næringsbygget annenhver tirsdag, mest til strikking, men også andre aktiviteter, det vil dere se. Det har også vært noen nyttige mannfolk innom, og de er hjertelig velkommen, de også. Vi har ikke bilder av alle som har vært innom, men av dem vi har, får dere et inntrykk av hva vi holder på med.

På det første møtet var vi bare tre, neste gang var vi 18! Frammøtet varierer, men vi er som regel 10-12 på hvert møte. Husleia er ikke så høy at vi ikke klarer oss med ca. 30 kroner gangen på hver, da har vi kaffe, te og kaker med.
 

Maria er den flittigste av oss. Hun sitter ved et eget bord med symaskinen sin. Med den reparere hun barneklær og voksenklær, setter hemper i håndklær og snorer i dynetrekk. Alt dette som vi andre ikke gjør fordi det er så kjedelig, gjør hun mens hun prater og har det hyggelig sammen med oss andre.

Susanne og Svanhild strikker. Susanne er god når det gjelder å finne på strikkemønster sjøl, akkurat på dette bildet fester hun tråder på noe som en av døtrene hennes har strikket. Det er litt avslørende at en strikker ikke vil feste trådene sine sjøl, så hun får være anonym. Susanne har også godt teft når det gjelder å sy om gamle klær til noe nytt og fjongt. Dessuten har hun som oftest med ei kake.
Svanhild har nettopp gjort ferdig et vakkert teppe i nydelige farger. 
Det var så flott at det nesten tok pusten fra oss andre.

Valborg har hatt spinnekurs i vinter. Hun har med rokken og spinner mens hun skravler og kommer med gode ideer til andre.

Hun kan alt med ull og garn, derfor skaffa hun seg flotte sauer i fjor, de er nå blitt over dobbelt så mange. Nå skal Valborg ha plantefargekurs, og det gleder mange seg til, det har jeg hørt.







(Hvorfor det blir sånne lange glipper mellom bildene, må dere snakke med Blogger om. Det er veldig irriterende.)

 Disse to er naboer. Amalie til venstre er båtbygger og bor i Annastova på Ornes. Hun er fra Danmark (det er forresten Susanne også), og første gangen hun kom, hadde hun med seg en kjempesvær tykk genser som hun nesten var ferdig med. Gjett om hun fikk oppmerksomhet.
Synnøve og mannen eier Annastova som Amalie bor i. Synnøve er en racer til å bake, vi elsker kakene hennes, og hun er enda flinkere til å strikke. Hun strikker perfekt og når det er ferdig ser det helt profft ut. Henne kan vi lære mye av.

Hvem som har bakt kaka, husker ikke jeg, men den var kjempegod, og det blir en pause i strikking, symaskindur og rokkesus i noen minutter mens den blir fortært.

Og her er beviset på at vi også har mannfolk med. Rune jobber på båtbyggeriet og er nærmeste nabo til Fjordatunet. Han har reparert sneller for Valborg, og han er god til andre ting som må snekres, han synes nok at det er hyggelig å være sammen med oss unge og gamle damer. Det synes jo vi også!

Hvem har ødelagt bloggen min?

Noen har maltraktert bloggen min, jeg tror det er Google. Farger er endret, fontene er ikke de jeg vil ha. Dette ser ikke ut. Flaut å ha en sånn blogg!
Alle mine venner, hvor er dere blitt av?

Enda ei mus, strikkebøker, votter ...

Her er noen av strikkebøkene jeg har lest i det siste. Alette Bulls er litt gammeldags, men hun har en del mønster og noen gode råd. Men ingen trenger å stille seg i kø for å få tak i den boka.

Den nye strikkeboken fra 1947 er kjempefin. Der er det både historiske tekster, strikkeveiledning og oppskrifter. Den har jeg brukt mye.
Den er kjøpt på loppemarked for 50 kroner. Dessuten har jeg to av den.

Strikking av Vibeke Lind er fra 1982, der er det mye flott å finne. Det er verdt å betale noen kroner for den.
I de to siste bøkene jeg har nevnt, er det oppskrifter på plagg som er moderne i dag. Noen av dem ser man igjen på Ravelry. Det er mange fargeforslag til ulike mønster, historikk og oppskrifter.

Votten i norsk tradisjon av Ingebjørg Gravdal har jeg kjøpt på nettet fra Telemark museum. Den er absolutt verdt en plass i bokhylla. Den norske votten er ikke så norsk som vi vil ha det til, og selburosa er mye eldre enn strikkinga i Norge. Veldig interessant. Selburosa har vandra rundt på samme måten som folkeeventyrene.

Jeg har flere gamle bøker, og jeg skal strikke noen selbuvotter som kommer fra andre land, har jeg tenkt.




Strikking i Norge lånte jeg på bokbåten Epos i høst, og nå har jeg levert den tilbake. Men den er lest fra perm til perm. Der er det mange fine oppskrifter og diagrammer på gamle mønster. Boka har flere forfattere.






Denne boka er opprinnelig svensk og oversatt til engelsk. Den inneholder gamle 40 vottemønster som forfatterne sier er vanlig i Sverige. Det er de sikkert, men vi kan se dem i bøker fra andre land. Jeg har strikket det første paret i boka. De heter Rosevotter og er veldig søte.














Hvor ofte vasker du under senga? Kanskje den bare har ligget der en uke, men dette er en klatremus, selv om jeg synes den ser ut som en elefantmus.
Bollen er en vakker keramikkbolle som jeg bar med meg fra Færøyene og hjem i 1988. Den er grundig rengjort!





Beklager at det har vært lite aktivitet på bloggen min i 2011. Vi har hatt sykdom selv, og en nær venninne døde for kort tid siden. Energien bobler ikke akkurat, men det ser ut til at våren er i anmarsj, og da hjelper nok det.

I am sorry that the activity on my blog has been low this year.

PS! Det går ras i dag! Veimeldinga sier at vår lille vei mellom Skjolden og Ornes er stengt. Naboen min sa akkurat at hun hørte et ras utafor oss også. Hvis det går i veien, må vi holde oss her inntil videre. Men garn, det har vi nok av ...

Garnet

Dette garnet har ligget her veldig lenge. Hanken til veska like lenge. Jeg kan ikke strikke veske av dette garnet. Men hva kan jeg strikke?

Garnet er lekkert, tynt og heter

Jojoland Consonance

Sola er kommet tilbake

This was the wiev from our house early in the morning some days ago. The mountains are on the other side of the fiord. Behind them is the big glacier Jostedalsbreen. During the last six weeks the sun is too low on the sky, and the mountains around us so high, that we have no sun down to our house.
But we can see it (if/when) it is shining on the mountains. Now the sun is back again.






Dette var utsikten fra oss en morgen for noen dager siden. Sola har vært borte fra huset vårt i seks uker, men nå har den kommet tilbake. Når januar er over, er det lettere å se mot lysere tider!




Dette skulle ha vært et bilde av væren til naboen, men det bildet ville ikke inn her. Så det er et bilde av naboen isteden. Hun eier væren. Legg merke til det hun har i den venstre brystlomma på jakka si!


Can you see what she has put in her left pocket?









Denne lua står i Familien nr. 1/2011. Den har jeg strikket av restegarn, men den er ikke ferdig. Det er mest fordi jeg ikke synes at den ble så fin.















The pattern for this hat is from a Norwegian magazine, it looked so nice, but I am not very happy for it. I used leftovers. I have to finish it. That is to weave in the ends and crochet a border around the hat.


Det skal hekles en kant rundt lua. Og selvsagt må jeg feste alle trådene.










Grenadines & grapes
This cardigan is knitted in panels of cables and is sewn together at last. I am blocking each panel when they are knitted. I have moderated the pattern to fewer panels. The back side panels, the under arm panels and the front side panels I knit in one piece, I have finished both sides. The back panel is finished and the left front panel. I have started to knit the right fronnt panels. Then I have to try the cardigan to see if I shall drop the sleeves or knit them. The sleeves are without cables.
To sew all these panels nicely together will be difficult, I believe. The last thing is to knit I-cord around the cardigan and the sleeves. The pattern is from Knitter's magazine K100.



Jeg har strikket ryggpanelet, det er denne biten her.

This is the back panel.


Jeg har slått sammen tre paneler i hver side, både fordi det er enklere, og fordi det ble vanskelig å få til riktig størrelse med så mange biter.





Mønsteret står i det amerikanske Knitter's magazine K 100, jeg abonnerer på det morsomme bladet.



The darker red is the back side, under arm and the front side panel. I have knitted both.

Jeg har strikket det venstre forstykket og startet på det høyre. Etter hvert som jeg strikker bitene ferdig, legger jeg dem i strekk med en våt duk over.
Jeg vil sy sammen alle bitene før jeg begynner på ermene. Regner med at det blir en utfordring å få det til å bli pent. Det kan også hende at det blir så rotete at det passer best til å være vest. Ermene skal ha en tredje farge, så det kan bli litt rotete.


Jeg kjøpte garnet i min favorittgarnbutikk i Lisboa i fjor. Det virker som en blanding av ull og noe annet, og det er kjøpt etter vekt. Ikke har det navn heller.
Jeg bruker pinne nr. 5,0, og det ser pent ut.

I bought the yarn in Lisbon last year. I think it is a blend of wool and something else. The yarn was weighed and is nameless. I am knitting with a short circ needle no: 5, and it is looking nice.

En mus i vårt hus og andre småhistorier

February Lady without sleeves

At last my February Lady is finished. Without sleeves. The yarn is Merino from Drops, which I did not like. It was too thick for this pattern, in my head the project should be different. I put it away.

Endelig er min Februardame ferdig. Jeg syntes at garnet er for tykt for denne modellen. I mitt hodet skulle den ha sett annerledes ut. Jeg putta den vekk -- lenge!


But things have to be done. I finished it and started looking for buttons. Two times I brought the lady with me to Oslo, but I did not find any buttons. At last I found the wooden buttons in our LYS!

Men ting må gjøres. Jeg gjorde den ferdig og startet på jakten etter knapper. To ganger tok jeg vesten med til Oslo uten at jeg fikk tak i knapper. Til slutt fikk jeg disse fine treknappene i garnbutikken i Sogndal. Å, det er en så kjempefin garnbutikk der!



Julegave: Nytt garn fra sauene til naboene

Denne hjemmeavlete garnbunten er fra naboens sauer. Jeg har hatt bilde av dem på bloggen før. Naboen min har hatt spinnekurs for husflidslaget. Jeg var ikke med, men kursdeltakerne ble veldig tent på spinning.

Garnet har et lite innslag av svarte tråder. De kommer fra væren. Væren kom til Kroken seint på sommeren. Den hadde små runde horn og var veldig liten. Og så søt! Dessverre har jeg ikke bilde av den. Men kanskje jeg får et. Uten vær, ingen sauer.





A mouse in our house
Dette er vottene til Reidar. De er omtrent 10 år gamle. Oppskriften står i Varmekilder, men denne typen votter kan du finne oppskrift på veldig mange steder. Noen prøver å ta copyright på dem, men det er ikke noe å bry seg om. Slike votter, som har en vante inni votten og en vottetupp til å brette over, er gamle. Den tilhører kulturarven.

Ser du at den er fillete? Du tror kanskje at Reidar har slitt den ut? Jeg har stoppet et hull før, men plutselig var det mange. Og i løpet av noen dager ble votten stadig mer og mer fillete.
Vi forsto at vi ikke bodde alene i dette huset. Beviset fikk vi i kuldeperioden. Da så vi ei merkelig mus med veldig butt nese inni kjøkkenskapet. Jeg har aldri sett så stygg mus før. I Oslo er musene koselige og har litt pels. Denne så ut som en mini-elefant som hadde fått kuttet snabelen, og den hadde grå pau de peche-hud.
Jeg har begynt å reparere vottene, men det spørs om jeg ikke like godt kan strikke nye.




Here are Reidar's mittens. They are almost 10 years old. The pattern is in Varmekilder, but pattern for these mittens is not difficult to find on the net. Sometimes knitters say they have copyright. You must not believe it. Mittens like these are old and they belong to our common heritage.

Do you see the holes? Maybe the holes have come because of very intense use of the mittens? I have mended them once, but suddenly there were a lot of new holes. We understood that we did not live alone in this house.
In the coldest period, minus 18 degrees Celsius, we got the proof. A very strange looking mouse was in our kitchen. I have never seen an uglier mouse! It was looking like an minimalistic elephant with a cut off nose.

I have started to repair the mittens. But maybe it is better to knit a new pair!