søndag 11. september 2011

Søndag 11. september 2011

Jeg må ta meg sammen nå og begynne å skrive litt på bloggen her hver søndag som jeg gjorde før. Det er en historisk dato i dag. 10 år siden Twin Towers.
Men jeg er så gammel at jeg husker 11. september for 37 år siden: Kuppet i Chile i 1974. For meg har datoen hvert en minnedag i nesten 40 år. Kuppet i Chile førte til at det kom mange chilenske flyktninger til Norge, og vi fikk venner blant dem. De aller fleste har (heldigvis for dem) reist hjem igjen.
Jeg sitter her i fredelige Kroken, alene hjemme med alt som skal skrives og strikkes. Og ryddes opp etter 10 dager i Oslo.

Skrivingen tar jeg fri for i dag. Vaskemaskinen har gått en runde, og siden tørketrommelen er i stykker, og det regner ute, har jeg satt tørkestativet på kjøkkenet. Men det nyvaskede tøyet er i maskinen. Strikkingen er mye koseligere.

Denne lille blomsten er mitt grandtantebarn.



Henne har jeg nesten strikket en kjole til. Egentlig skulle kjolen ha blitt dåpsgaven, men jeg syntes ikke at overdelen og kragen på den ble så fin som det så ut på mønsteret. Så hun må jeg nok strikke noe annet til. Det er ennå tid til hennes første fødselsdag.

Jeg strikket kjolen helt ferdig, men jeg rakk opp livet. Selv om jeg strikket det en gan til, ble det ikke noe fint. Så der ligger det. I stashet.





Her er det yngste barnebarnet. Hun er en elskelig liten person med masse humor og mange filosofiske spørsmål. Om sommeren pleier hun og storesøsteren å være hos oss i ca to uker, og det gleder vi oss til hele vinteren.
Da det var pinseferie fløy hun alene fra Oslo til Sogn for første gang. "Så du noe, da?" spurte vi. "Ja, jeg så mange høye fjell. Så bodde det mennesker mellom dem!" Er det noen bedre måte å beskrive landet vårt på?




Hun er en luring, akkurat som storesøstera, klatre, henge, klyve, svinge seg i turnstativer, tørkestativer og trær. "Se på meg! Se på meg!"
Her er hun opp i en alm utafor huset vårt. Ser blid og fornøyd ut, ikke sant. Det varte ikke så lenge, for bestemor måtte hente stige så hun kunne komme ned igjen.
Her sitter de begge to. Det er bursdagen til den yngste, hun pleier å feire den hos oss. den er så fint plassert et par uker uti ferien, da er de som regel her.
Kaka og brusen venter, jentene venter, de venter på at naboene skulle komme på besøk og spise kake sammen med oss.
Middagen hadde bursdagsbarnet bestemt: Fiskegrateng! Nam nam.

2 kommentarer:

Linda sa...

Kosleg. Ja du lyt nok oppdatera litt oftare. Kosleg å lese om alt du driv med.

gletting sa...

Takk skal du ha Linda. Ja, jeg skal ta meg sammen. Jeg har jo en del ferdigspøtte ting liggende også. Vi ses!