ABC A Albufeira

Nordmenn som reiser på chartertur til Portugal, opplever kanskje Albufeira som en av de mest turistifiserte byene på den vakre Algarvekysten.

Første gangen jeg var i Algarve var i 1978. Det var en dagstur fra en annen by, men det lille vi så, sjarmerte meg veldig.

Siden 1989 har jeg hatt portugisiske venner. Derfor har jeg vært i Portugal minst en gang i året. Når jeg ikke er på besøk hos dem, reiser jeg til et lite pensjonat i Albufeira. Det ligger i et boligstrøk på vestsida av byen. En barneskole ligger rett over gata, butikkene selger dagligvarer hvor jeg kjøper den maten jeg trenger. Naboene er vanlige familier som går på jobben og lever sine liv.

Rommene i Vila Branca er enkle, men hvis jeg får det rette rommet, har jeg omtrent denne utsikten. Og jeg får det rette rommet, for jeg blir regnet som stamgjest nå. Det er 10 minutter å gå ned til stranda. Der liker jeg meg best om morgenen mens det er lite folk. Frokosten kjøper jeg i en bitteliten kafe som jeg går forbi på veien.

Det er forholdsvis billig å leie bil, og trafikken har bedret seg veldig i løpet av de 20 åra jeg har vært der. Jeg er blitt mer modig, tør å kjøre inn i veldig små landsbyer og gå inn i lokale kafeer. Der er det som regel bare noen eldre menn som glor på deg, selv om håret mitt er blitt grått, skiller jeg meg ut med de blå øynene. I 1977 var jeg overveldet over den oppmerksomheten ei norsk kommunegrå jente fikk på gata. Da oppdaget jeg at det vanlige musebrune håret heter askeblondt eller nordisk blond. Det hjalp på sjøltilliten. Det er bare om å gjøre å være blid og si noen få ord på portugisisk, så viser det seg at mennene på kafeene er veldig hyggelige.

Faktum er at portugisere vet mye mer om Norge enn vi vanligvis vet om Portugal. Mange har seilt på norske skip, eller har slektninger som gjør det. Alle snakker om bachalau, norsk torsk.

Jeg har selvsagt ikke vært alene hver gang jeg har vært i Albufeira. Mann og barnebarn og mange venner har vært der. Om kveldene er temperaturen herlig, gjerne omkring høstferien på skolen. Da kan man være turist og gå på byen. Der er det mye å se både for store og små.
Jeg skulle gjerne ha reist dit med det samme!

Du finner flere ABC-innlegg på Petunias blogg.
Gå inn her: http://www.petuniablogg.blogspot.com

September Girl

Her er September Girl ferdig. Klikk på bildet, så synes mønsteret. Framgangsmåten er forklart lenger ned.

Jeg håper at jeg får et fint bilde med jenta inni, sånn at vi kan se hvor fin hun blir, og mønsteret kan synes. Det er litt tydeligere lenger ned på sida.

http://gletting.blogspot.com/2009/09/september-girl.html


Veslejenta vår har fått en vest som er 12 cm lengre enn det jeg hadde regna med. Jammen må vi ta vare på hver stund mens de ennå er små!

ABC Å Å

Å er en fin bokstav. Den brukes i svensk, dansk, norsk og samisk. Først ute var svenskene, de har hatt å siden 1500-tallet. Danskene var nok sist, de skrev aa ganske lenge, helt til 1948. Vi har noen rester av denne å-en i egennavn.

Det er ikke 100 år en gang siden vi fikk den inn i den norske rettskrivinga i stedenfor aa. Allerede i 1869 kom det første forslaget om å skrive å. Men det ble ikke offisielt innført i norsk før i 1917.


Du finner flere ABC-innlegg på Petunias blogg.
Gå inn her: http://www.petuniablogg.blogspot.com

Høst i Kroken

Det tar ikke mange dager for løvverket å endre omgivelsene totalt. Fra å vise seg i alle slags grønnfarger, er de gyllent gule. Det er på tide å legge en plan for arbeid og strikking fram til jul.
Førsteprioriteten må gå til manuset om Oslolærernes/-lærerinnenes organisering i Oslo, fra 1821 til idag. Vi er ei lita historiegruppe som jobber med det, og vi har snart holdt på i fire år!
Andreprioriteten er julegaver, og det som skal selges i Gamle Fjøsen kafe til sommeren. dvs. strikketøyet!






Det ene epletreet vårt er høsta for lenge siden, eplene er blitt til til mos. Mosen ligger i fryseren og skal bli eplekaker etter hvert som vinteren tusler seg sakte framover med mange mørke kvelder.

Disse eplene er Henrik sine. Epletrærne ble stående hos han da tomta vår ble skilt ut. Snart kommer sauene hans også. De er pene, hvite og VELDIG ulne. Jeg liker sauer veldig godt, de er så ålreite dyr!







Til vår store overraskelse ble dette beddet en høstsuksess! Bildet er litt grumsete, men dere ser stort sett buskmure og ringblomster som bare strutter av glede etter en ganske nøktern sommer. Da vi kjøpte huset, var det 99 år gammelt. Vi har prøvd å plante forskjellige ting, men her dukker det opp gamle stauder som vi ikke har sett før, eller vet navnet på. De må ha ligget i dvale i flere år. På framsida av huset tørka alt inn da det var så varmt tidligere i sommer, og vi var bortreist i ei uke. Det føltes som et nederlag, for vi vil gjerne at det skal se litt koselig ut her.

Ringblomstfrøene fikk jeg av naboen for 3 år siden, de kom først nå. Jorun planta seks potentillabusker for to år siden. Bare en har overlevd.
Nå skal vi plante en ripsbusk!








Dette bildet er tatt fra brygga i Kinsedalen langt ute i fjorden. Her i kommunen er det strid om det skal bygges et badeland for ca 100 millioner i kommunesenteret Gaupne. Det må betales med avvikling av den lille ferjeruta til vår side av fjorden, barn/unge/eldre (helt klassisk), innføring av eiendomsskatt og nedlegging av noen grendeskoler. Gjett hva jeg mener om det? Ved neste valg skal vi stemme her.




Derfor har vi store planer for Kinsedalen. Tyskerne etterlot seg ei svær kai som kan bli cruisekai. Det må bygges hotell, svømmebasseng med loop, uterestaurant og anlegges en campingplass. Toaletter og spatilbud følger med. Masse strikkede plagg kan selges her, vi får holde oss til selburoser. Ferja må gå hver eneste time hele året, også på lørdag og søndag. Og helst litt utover kvelden.

ABC Ø

ØYVIND

Ø med strek over kalte min far, typografen, en norsk Ø. Nå har jeg sett at tyrkerne også har denne bokstaven i språket sitt, uttalt som, ja nettopp ø.
Danskene har den også.

Jeg har flere temaer å velge i idag, men jeg holder meg til mine nærmeste, nemlig broren min, han har det klingende, norske navnet

ØYVIND

Han ble født den samme dagen som jeg mista min første tann. Da vi gikk til klinikken for å besøke mamma, vi fikk bare se babyen gjennom vinduet i ei dør, hadde jeg rød kåpe med pelskrage. Så mye om babyen!
Men han er en snill bror, jeg er veldig glad jeg har han. Broren min spiller flere instrumenter, og hovedinstrumentet er obo. Han spiller med ørten korps på Romerike og i en blåsekvintett.

Du finner flere ABC-innlegg på Petunias blogg.
Gå inn her: http://www.petuniablogg.blogspot.com

September Girl

Inspirert av February Lady av Pamela Wynne,
www.flintknits.com (gratis oppskrift)

og etter å ha lagt vekk en halvferdig Tomten, bestemte jeg meg for å strikke denne i størrelse ca. 8 år. Jeg hadde ikke lyst til å ha det samme bærestykket, så jeg fant fram ei bok som heter Kids--a Knitter*s Dozen og fant målene på raglanfelling i riktig størrelse, målene på bolen, ermeåpningene og lengden.
Jeg bruker Louisa Harding's Kimono Angora. Garnet er lekkert, godt å strikke av, ikke alt for pusete og røyter stort sett ikke.
Strikkefastheten for meg er 24 m = 10 cm på pinne nr. 3,5. Det ble helt riktig å legge opp til den minste størrelsen på oppskriften til February Lady, dvs. 83 m. I steden for rillestrikk, strikket jeg glatt.
På en rundpinne strikket jeg halskanten det står i oppskriften.

Økningene er gjort med et kast på retten. Det glatte partiet er avbrutt av tre p rillestrikk med 5 hulls mellomrom. det 6. hullet er mellom to vrangpinner.

Da bærestykket var ca. 15 cm, satte jeg av maskene til ermeåpningen (dette skal være en vest, så det blir ingen ermer) og la ut noen få m slik at overgangen mellom forstykkene og ryggen ble grei.

Så startet jeg på det mønsteret som går over fire pinner og liksom skal være veldig lett. Lette mønstere er ALDRI lette. Jeg hadde strikket 15 cm da jeg oppdaget at jeg hadde felt bort et helt mønsterfelt i løpet av de 10 første pinnene. Helt inntil rillekanten. Så da var det bare å starte på nytt.





Dette bildet har helt feil farge, men viser mønsteret best.

Nå strikker jeg for harde livet, for mottakeren som er 6 år, skjønner ikke at det tar tid å strikke. Hun venter på levering.

Jeg håper hun blir fornøyd, og at faren ikke er allergisk mot angora!

KJO

80 år på Karl Johan
10. september 1929 til 2009




Gratulerer med dagen, alle Kampegutter!


En liten hilsen på dagen med et bilde av Kampetrikken fra 1951.

Lykke til videre!

ABC Æ Ærlighet varer lengst!

Ærlighet varer lengst -- spesielt for oss med dårlig hukommelse ...
Nei, jeg mener jo det, det er ikke noe lurt å jukse.

Bokstaven æ er absolutt verdig for det norske alfabetet, den høres dessuten veldig gammel ut.




Du finner flere ABC-innlegg på Petunias blogg.
Gå inn her: http://www.petuniablogg.blogspot.com

Skøyerstreker

Hva kan ikke en 3.-klassing som heter Aril finne på, når han har en pose med øyne som kan limes på alt?

Valborg

Jeg trenger et nytt fotoapparat!
Men klikk på bildet, så ser du kansje mønsteret!

Garnet er Rowan Kid Mohair, lekkert garn, en rest etter Debbie Bliss-jakka som jeg strikket til Emily en gang.

Det begynte med at jeg strikket en ørevarmer med flettemønster på. De samme flettene som på Log Cabin-sokkene.
Da jeg hadde strikket den sammen bak, oppdaget jeg at mønsteret ikke var på midten. Da fant jeg et luemønster i boka Boutique Knit, det som er avbildet på omslaget. Jeg plukka opp maskene på den sida av ørevarmeren som var styggest og strikka lua oppå den. Så strikka jeg de to pulsvarmerne, denne gangen med riktig antall masker.
Hele settet ble ferdig på to kvelder, og det fortjener bedre bilder enn dette. Jeg er ganske fornøyd med det selv!

Valborg fjonger seg

Noen måtte prøve lua. En med mer hår enn meg, lua må fylles med litt hår for å se flott ut.

Vi hadde nettopp vært ute og plukka sopp, og avslutta med deilig plommepai på kjøkkenet.

















Se så glad hun blir når lua og pulsvarmerne kommer på! Hun sprudler, kanskje hun har tenkt seg en tur på byen nå? Sogndal, da?

Septembersokker

Så er det på'n igjen med vinterens sokker. I år har jeg ikke tenkt å være med i sokkekalen på Ravelry. Det er alt for mye utenomsnakk der. Men jeg vil følge med for å få noen ideer, men jeg har mest lyst til å strikke sokker med flere farger.
Dere som ikke har sett boka Sock Innovation av CookieA, burde prøve å få tatt en titt.
Hennes nettside er
http://www.cookiea.com/index.html

Disse sokkene er fra boka, de heter Eunice.
Garnet (det er litt mer enn det gule) har jeg bytta til meg mot et eks av Varmekilder. Det er farget av en Ravelrydame som kaller seg Jardinrouge. Det står på magebeltet at garnet heter KnitPicks "Essential" og består av 75% merinoull, 25% nylon. Det er farget med: Kool-Aid drink mix and food dye "Cactus Flower". Jeg er imponert