Kirsebærsjalet er snart ferdig

Det vil si, jeg tror at jeg har strikket 66,6% av det nå. Garnet er tynt og veldig godt å strikke av. Mønsteret er enkelt, men det krever at du teller HELE tida.



Gretes varmekilder: Sjal med kirsebærblader










Det er 600 m på nøstet, og sjalet krever 900 m. Jeg har tenkt å strikke videre til det første nøstet er brukt opp, og det er ikke lenge til. Borden rundt strikker jeg av det andre nøstet.



Da får jeg helt sikkert nok til ei lue og et par pulsvarmere.

ABC D Dirigenten

Dirigenten

Jeg tenker på en som dirigerer et orkester. Jeg har kjent flere sånne, men jeg vil fortelle om den første dirigenten jeg hadde. (Ikke kjente, for faren min var også dirigent i et orkester.)

Min dirigent het Jacob Gerrmann. Han var tysk, men bodde i Oslo og spilte fiolin i Filharmonisk Selskabs Orkester, som det het den gangen.
Jeg ville spille horn, waldhorn, men det var bare gutter som fikk spille i skolemusikken den gangen. Heldigvis hadde vi et strykeorkester på skolen. Jeg lærte å spille fiolin.

Vi i strykeorkesteret syntes at dirigenten var veldig streng. De voksne sa noen ganger at han ikke hadde greie på barn.

Mange år seinere har jeg forstått at det var helt feil. Noen ganger delte han ut sjokolade til oss. Det var kanskje hvis vi hadde jobba iherdig på en øvelse. Han fikk oss til å spille i samspill, og vi var barn fra 9 år og oppover.

Strykeinstrumenter er vanskelige å spille på. Mange strenger skal stemmes, og den som spiller må høre veldig godt etter om hun treffer de riktige tonene. Vi spilte klassisk musikk. Dirigenten fikk oss til å like det. Han gjorde en stor jobb.

Det er mange som er dirigenter for barn. De dirigerer korps og kor på skolene. Barna kommer frivillig og møter veldig ofte et entusiastisk menneske som vil at barn skal ha en positiv hobby i et sammensveiset miljø.

Du finner flere ABC-innlegg på Petunias blogg.
Gå inn her: http://petuniablogg.blogspot.com

B for bok

En bok er den beste gave, heter det. Det er veldig ofte et riktig utsagn. For meg har bøkene spilt en stor, positiv rolle både profesjonelt og personlig.







På dette bildet ser dere lanseringa av boka Fra Kampen til New Orleans som Terje Knudsen og jeg skrev i 2004. Den kan kalles byhistorie, kulturhistorie, sosialhistorie og musikkhistorie, for den handler om en guttegjeng som starta sitt eget musikkorps på et lite kjøkken, og endte opp som Kampen Janitsjarorkester.

Før boka om Kampen hadde Jorun Gulbrandsen og jeg skrevet et læreverk for småskolen som heter Felix Fabula. Bøkene ble skrevet til den nye småskolen, spesielt med tanke på at vi fikk 6-åringene inn i skolen. Vi hadde ingen erfaring med dem i Norge. Dessuten ville vi skape en ny skolestart og et år med et annet innhold enn den gamle 1. klassen. Felix Fabula var en suksess og vi hadde kurs for 3-4000 lærere over hele landet. Det var gøy!




Så kommer vi nok til den viktigste boka:
Kollegene mine visste jo at jeg strikka hele tida. I en periode hadde jeg 22 hjemmestrikkede gensere. Etter genserperioden fikk jeg dilla på å strikke sokker med vottemønster. På en forlagsfest fant de ut at jeg skulle lage strikke bok, og det ble til Varmekilder, som nå er kommet i 4. opplag.

Noen stor forfatter er jeg jo ikke. De fleste bøkene jeg har hatt noe med å gjøre, er andre forfatteres. Jeg har redigert og lagt til rette for at manus blir til bok. En veldig spennende og morsom jobb.
Men jeg kan hvertfall skryte av at jeg har skrevet mange flere bøker enn ARI BEHN!

Du finner flere ABC-innlegg på Petunias blogg.
Gå inn her: http://petuniablogg.blogspot.com

Altsaksofonen

Altsaksofonen

En altsaksofon er den vanligste saksofontypen. Den ble oppfunnet av den belgiske instrumentmakeren Adolphe Sax i midten av 1840-årene.

Altsaksofonen er den mest brukte typen saksofon. Den er forholdsvis liten, derfor trenger ikke utøveren å være stå stor. Barn kan spille på en altsaks, og blant jenter er den veldig populær
.
Innen jazzen er altsaksofonen flittig brukt, og de fleste liker å høre en god saksofonist spille.

Selv om alle ser at den er blank som gull eller sølv, tilhører saksofonen treblåserne. For å få lyd i den, må man ha et trerrør, populært kalt "flis". Det legges inn i munnstykket. Lufta skal gå mellom munnstykket og røret, tunga, kinnene og halsen er "resonanskasse" for tonene som kommer ut.

Den første saksofonen kom til Norge på begynnelsen av 1920-tallet. Han som dro til Paris for å kjøpe den, ble henvist til en holme utenfor Tjøme da han skulle øve. Familien orket ikke å høre den fremmedartede lyden som kom ut av instrumentet.

I mange musikkorps var saksofonen et fremmedelement ganske lenge. Kampen Janitsjarorkester, som jeg er en god venn av, fikk en allerede i 1932! Men så var de det første musikkorpset som spilte jazz i gata! Og skal du spille jazz, må du ha minst en altsaks, det finnes også tenorsaks, sopransaks, barytonsaks og bassaksofon.




Du finner flere ABC-innlegg på Petunias blogg.
Gå inn her: http://petuniablogg.blogspot.com

AB, men hva med C?

Castro Verde - en liten portugisisk perle

Portugisisk har ikke bokstaven k. De bruker C i steden.

Jeg har en venninne, Felisbela, som bor i en liten by som heter Castro Verde. Det betyr det grønne tårnet.

Byen ligger i Alentejo, "fylket" nord for Algarve.


C er en av de mest unyttige bokstavene vi har i det norske alfabetet. For syns skyld kan det se finere ut på papiret når navn som Catrine og Cecilie skrives med C, men navnene ville ha vært de samme om de ble skrevet med K eller S i steden.

Vi har ingen ord på norsk som trenger C. C kan erstattes med S eller K. Dette gjelder i flere språk enn norsk, men det kan jo være at C er beholdt fordi den er en veldig gammel bokstav i det latinske alfabetet. Vi trenger ikke Q, Z, W, X heller.

Sjal med kirsebærblader

Dette bildet la jeg inn 2. januar fordi jeg fikk det i gave fra en Ravelryvenn i USA.

Den grønne figuren mitt oppå buntene er et målebånd som er heklet inn i et blad med tre marihøner på.










Jeg har grubla mye på hva jeg skulle strikke av dette nydelige garnet. Det er tynt, tynt, det er 600 m på hvert nøste. Da jeg nøstet opp den første bunten, begynte jeg å ønske meg et hespetre!

I denne flotte boka er det mange lekre oppskrifter på kunststrikkede sjal. Jeg valgte å legge opp (3 m!) til et sjal som heter Shoulder Shawl in cherry leaf pattern. Det står på side 134 i Victorian Lace Today av Jane Sowerby.



Jeg har strikket 1/3 av sjalet. Det blir tynt og veldig mykt. Mønsteret er likt hele veien. Likevel må jeg telle på hver omgang, ellers blir det fort feil.

Sjalets fortreffeligheter

Vi var på Madeira i fire uker, og der oppdaget jeg sjalets fortreffeligheter. Den første uka blåste det veldig, kanskje stiv kuling. Da var det ingen båter på havet langs kysten ved Funchal.

Vi satt nesten ikke ute og spiste eller sola oss i løpet av de fire ukene. Vi hadde med vindjakker hvis det var fare for regn, som det hendte det var, eller jeg hadde med meg dette sjalet.


Gretes varmekilder: Det blå sjalet: Crest O` The Wave er ferdig!




Det er strikket i 100 % ull og gjorde virkelig nytte for seg. Jeg hadde det på meg på kafe, når vi var ute og gikk, når vi satt inne på hotellet om kvelden og det hendte jeg hadde det med i senga om natta.

Det å ha denne ullbiten rundt skuldrene er utrolig varmt og avslappende. Mye bedre enn ei jakke. Dessuten så legger sjalet seg koselig rundt deg på en annen måte enn jakka gjør.








Dette er fiskelandsbyen Camara Lobos, noen km vest for Funchal.
Bebyggelsen går høyt oppover fjellet, og noen bodde så langt utpå stupet at de nesten kunne se rett ned i havet noen hundre meter lenger nede.

Nede ved havna arbeidet fiskerne med å vedlikeholde båtene sine. Vi så at de var ute flere kvelder og netter, men når det blåste, var de i havn.

Siden vi ikke fikk så mye varme, studerte vi naturen i steden. Siden øya er lita, og fjellene rager 1800 moh, er terrenget mer kupert enn her ved Sognefjorden. Vi så mange plasser "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

Dessuten ble det flere og flere blomster, og skogen var irrgrønn og fuktig. Havet slo mot land og laget kjempehøye bølger som sto høyt til værs.

Vi hadde heldigvis noen dager innimellom med pent vær. Men de fleste dagene hadde jeg sjalet med meg. Jeg strikka ferdig Fanakofta og et par sokker. Nå som jeg er hjemme igjen, har jeg lagt opp til et nytt sjal, for det vil jeg ha!

Vi anbefaler alle å ta en tur til Madeira. Øya er et naturmirakel og kalles "Atlanterhavets blomsterpotte"!

Jeg glemte jo februarsokkene!

Bildet er ikke særlig klart, skal ta et nytt sånn at mønsteret synes.

Garnet er Zwerger Opal. Jeg har hatt nøstet liggende lenge for jeg syntes det så så kjedelig ut. Men da jeg begynte å strikke, viste det seg at det var nydelige, klare farger som var koselige å holde på med. Sokkene er blitt veldig fine.

Sokkene heter Oh my darlin' Clementine og er designet av Gigi Silva fra Honolulu. Det var pirkete og kjedelig å strikke.

Sokker i mars

I dag har jeg startet på marssokkene til KAL'en på Ravelry. Oppskriften fant jeg i en kalender:
Simply Knitting 2009 Calendar. Junisokkene der heter Lovely Lace, og passer bra til kravet om "lacesocks".

Simply Knitting er et koselig, engelsk strikkeblad som kommer en gang i måneden. Det har mange flotte oppskrifter og er veldig instruktivt lagt opp.

Bladet fungerer som et nettverk med diskusjonsside, kryssord, bilder av noe leserne har strikket osv. Et billig magasin i forhold til de store amerikanske bladene, og kanskje ikke så amisiøst heller.