Sjalets fortreffeligheter

Vi var på Madeira i fire uker, og der oppdaget jeg sjalets fortreffeligheter. Den første uka blåste det veldig, kanskje stiv kuling. Da var det ingen båter på havet langs kysten ved Funchal.

Vi satt nesten ikke ute og spiste eller sola oss i løpet av de fire ukene. Vi hadde med vindjakker hvis det var fare for regn, som det hendte det var, eller jeg hadde med meg dette sjalet.


Gretes varmekilder: Det blå sjalet: Crest O` The Wave er ferdig!




Det er strikket i 100 % ull og gjorde virkelig nytte for seg. Jeg hadde det på meg på kafe, når vi var ute og gikk, når vi satt inne på hotellet om kvelden og det hendte jeg hadde det med i senga om natta.

Det å ha denne ullbiten rundt skuldrene er utrolig varmt og avslappende. Mye bedre enn ei jakke. Dessuten så legger sjalet seg koselig rundt deg på en annen måte enn jakka gjør.








Dette er fiskelandsbyen Camara Lobos, noen km vest for Funchal.
Bebyggelsen går høyt oppover fjellet, og noen bodde så langt utpå stupet at de nesten kunne se rett ned i havet noen hundre meter lenger nede.

Nede ved havna arbeidet fiskerne med å vedlikeholde båtene sine. Vi så at de var ute flere kvelder og netter, men når det blåste, var de i havn.

Siden vi ikke fikk så mye varme, studerte vi naturen i steden. Siden øya er lita, og fjellene rager 1800 moh, er terrenget mer kupert enn her ved Sognefjorden. Vi så mange plasser "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

Dessuten ble det flere og flere blomster, og skogen var irrgrønn og fuktig. Havet slo mot land og laget kjempehøye bølger som sto høyt til værs.

Vi hadde heldigvis noen dager innimellom med pent vær. Men de fleste dagene hadde jeg sjalet med meg. Jeg strikka ferdig Fanakofta og et par sokker. Nå som jeg er hjemme igjen, har jeg lagt opp til et nytt sjal, for det vil jeg ha!

Vi anbefaler alle å ta en tur til Madeira. Øya er et naturmirakel og kalles "Atlanterhavets blomsterpotte"!